|
Spiseforstyrrelser er utvendige signaler på at noe er galt innvendig. Problemet henger sammen med en identitets-krise. Spiseforstyrrelser gir en mulighet til å finne uavhengighet når dette oppleves som svært vanskelig. Å ta kontroll over kroppen og matinntaket kan virke som kanskje den eneste måten å oppnå dette. Som foreldre eller en som står den spiseforstyrrede nær kan du gi mye hjelp og støtte. Men det vil ikke bli bare lett for deg! Foreldre kan ofte føle at hjemmet har blitt en slagmark med maten som et svært kraftfullt våpen.
Det kan virke som om motstridende beskjeder kommer fra den spiseforstyrrede til foreldrene. Noen ganger kan det høres ut som:
"La meg være, la meg leve mitt eget liv, jeg hater deg".
"Forlat meg aldri, jeg klarer meg ikke selv, jeg er glad i deg."
Denne typen ambivalens, disse motstridende følelsene er vanskelige å leve med. Det er likevel viktig å la disse konfliktfylte og vanskelige følelsene komme til uttrykk. Perioder med sinne, håpløshet og fortvilelse er erfaringer vi gjør når vi vokser opp. Det er ikke lett for noen.
Foreldre har også følelser og kan gi motstridende beskjeder. Det kan høres som:
"Det må være min feil. Jeg vil gjøre alt for å få deg frisk. Jeg elsker deg så høyt."
"Jeg orker ikke å se at du er ulykkelig. Jeg bekymrer meg hele tiden. Du ødelegger livet mitt." "Jeg har lyst til å riste deg. Av og til hater jeg deg."
Foreldre ender ofte med å føle seg skyldige og helt ansvarlige for alt som har skjedd. Dette er ikke et godt utgangspunkt for å begynne å takle problemer som kommer i kjølvannet av spiseforstyrrelser.
Fremgang kan også føre til at forholdet mellom foreldre og den som sliter med spiseforstyrrelsen settes på en prøve, siden fremgangen bl a vil innebære økt selvsikkerhet og atskillelse. Dette vil være noe dere alle må jobbe med. Det vil gjerne bli en vanskelig overgangsperiode der de nødvendige forandringene må få skje. Du vil kunne oppleve at du, såvel som den som har spiseforstyrrelsen, vil trenge psykolog eller annen lignende hjelp til å takle følelsene som kommer opp. Ikke vær redd for å be om hjelp. Fremgang krever forandring.
Noen ord til mennene i familien
Såvel den som sliter med spiseforstyrrelsen som resten av familien trenger din støtte. Ikke trekk deg ut av det ved å tenke at dette er et kvinnelig anliggende. Forsøk å dele dine følelser, ideer, ditt arbeid og din fritid med resten av familien. Se på dem som likeverdige og respekter deres syn slik at de kan føle en trygghet i å dele sine erfaringer med deg.
Oversatt fra brosjyren "Help for Parents and Friends" utgitt av Eating Disorders Association, England.
|
|
Hjelpe
Som regel gjør foreldre det de mener er riktig, og alle kan være etterpåkloke. Aksepter det som har skjedd i fortiden, og konsentrer deg om hva som kan gjøres nå og i fremtiden.
- Ens egen motstand mot å innrømme at det en sliter med er svært komplekst og at det ikke er noen lettvint løsning på ens problem, er for mange en stor barriere for at de skal klare å ta i mot hjelp.
- DU kan ikke få den som sliter til å forsere denne barrieren. Imidlertid bør du ikke oppmuntre til at den opprettholdes, og heller ikke søke lettvinte mirakelkurer.
- Godta at for øyeblikket oppleves spiseforstyrrelsen, for den som har utviklet den, som den eneste måten å ha kontroll over sitt eget liv; som den eneste måten å takle hverdagen på.
- Vær forberedt på å lytte og la vedkommende få den tid han/hun trenger.
- Aksepter at du sannsynligvis vil bli møtt med en negativ reaksjon uansett hvordan du nærmer deg problemet - la imidlertid ikke dette skremme deg fra å gjøre det du mener er det rette.
- Den som sliter med spiseforstyrrelser har behov for bekreftelse, på ethvert område. Å få kjenne seg akseptert - uten betingelser, godtatt - ikke kun for ens prestasjoner. Prøv å formidle at hennes tilværelse verdsettes, såvel om hun spiser eller ikke.
- Unngå å la fristende godsaker stå tilgjengelig. Kutt ut å gi ekstra eller reduserte porsjoner ved matbordet uten først å ha blitt bedt om det. Husk at målet er å hjelpe kroppen til å ta inn det den virkelig trenger.
- Forsøk å unngå konfrontasjoner omkring mat og spising.
- Søk profesjonell hjelp og gi ikke opp dersom du opplever at du ikke kommer noen vei til å begynne med.
- Spor opp litteratur om spiseforstyrrelser, slik at du får økt kunnskap og dermed økt forståelse.
- Tanken på å skulle bli friskkan virke skremmende for den som har en spiseforstyrrelse. Det kan derfor ofte være vanskelig å takle "oppmuntrende" uttalelser som "nå ser du mye bedre ut", "det er jammen bra du har lagt på deg litt". Hennes reaksjon på slike kommentarer er sannsynligvis "hjelp, jeg har lagt på meg - nå blir jeg fet, dersom jeg ikke kvitter meg med disse kiloene litt kjapt".
- Legg grobunn for tillit og vennskap ved å være åpen og ærlig. Spiseforstyrrelser vil ikke bare berøre den som sliter med spiseforstyrrelsen, men også i stor grad såvel hele hennes/hans familie, vennekrets og omgivelser.
- Forsøk å la ditt eget liv fortsette så uforstyrret som mulig. Ikke la lidelsen styre ditt liv også. Ivareta dine egne behov og ønsker.
- Du har rett til å ha egne følelser. Dersom du ønsker å oppmuntre den som liter med spiseforstyrrelsen til å gi uttrykk for sine følelser på en åpen og ærlig måte, har du muligheten til å gå foran med et godt eksempel.
- Godta at endring i karaktertrekk vil være en del av lidelsen. En som sliter med spiseforstyrrelser er troende til å opptre løgnaktig, endog til å ty til butikktyveri. Hun trenger hjelp fremfor fordømmelse for dette.
|
