Anoreksi

Anoreksi er å begrense hva og hvor mye man spiser. De fleste som har anoreksi beholder maten, mens noen kaster opp dersom de synes de har spist for mye. Det hender også at man får overspisingskick og mister den strenge kontrollen på matinntaket. Mange overdriver løping eller andre treningsmåter for å forbrenne kalorier.

De fleste begynner å sulte for å gå ned i vekt, men mange opplever etterhvert at de ikke klarer å spise; fanget av selve situasjonen spiser man stadig mindre. Jo tynnere figuren blir, jo tykkere synes man at man er. Det skjer en forvrenging av kroppsbildet som gjør at virkeligheten misoppfattes på dette området.

En som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. Selv om man tilsynelatende ikke er sulten, er man ofte desperat etter mat. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi man klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å "bli sett", som igjen symboliserer behov nettopp for den omsorgen man er så redd.

Etterhvert blir det vanskelig å opprettholde den strenge kontrollen over matinntaket, og vi antar at ca halvparten av de som har anoreksi går over i bulimi eller tvangsspising etterhvert. De fleste utvikler anoreksi i tenårene, men noen går inn i anoreksi i senere alder, gjerne i forbindelse med at det skjer dramatiske ting som det å få barn, skilles, oppleve dødsfall, bli mishandlet o l.