|
|
Jente 15
03.12.2009 01:21
|
Orker ikke livet mer - Besvart 06.12.09
Hei! Har ubevisst slitt med anoreksi i 2 år I sommer nådde jeg det punktet hvor jeg selv innså det, etter at mange klagde på at jeg var tynn. Jeg veide lite da jeg kom jeg fra en cup (hvor jeg hadde spist ekstremt lite pga "ekkkel mat". Jeg som var en av de beste på idrettsbanen med toppfart og kondisjon, orket så vidt å jogge 500 m. Foreldrene mine ble så bekymret og redde at de tok meg til lege, og jeg ble forbudt trening. Gjett om treningsnarkomanen i meg ble sur da! Jeg som hadde mål om å spille OL i 2012! Så en periode spiste jeg ordentlig, 5 gode måltider hver dag og jeg var så opplagt. Kom opp til noen kg, men etter hvert følte jeg liksom trang til å trene og smøg meg ut. Nå styrer tanken på mat meg gjennom hele dagen, noe som går utover lekser og kvalitetstida mi Jeg orker rett og slett ikke mer. Jeg spiser minimalt gjennom dagen, senere (nesten rett etter middagen stapper jeg i meg med klementiner, ca 13!), altså jeg kan spise ubegrenset med frukt. Men så vet dere, så kommer kvelden og da plutselig er magen min klar for mat. Jeg starter kaskje å spise kl 21 og fortsetter til tolv, selv om jeg merker at jeg blir kvalm og får vondt i magen så fortsetter jeg, og da snakker jeg ikke om ordentlig mat! det er små snacks og frukt, og som oftest 8-10 kopper skummetmelk. Det ender opp md at jeg legger meg stapp mett, med bekymringer om morgendagens mattinntak. Så hopper jeg over frokosten dagen etter, drar på skolen med bare te, og fortsetter i samme mønster. Det går utover søvn, skole og ikk minst hjernen min. Veier nå ontrent det samme som i sommer, og det haar går et halvt år siden jeg skulle bgynt å legge på meg. Jeg har virkelig vondt og føler legen min ikke forstår meg. Han sie bare: Da må du bare sette granser for deg selv. jeg har så lyst til å komme tilbake i livet. jeg som var så aktiv og sporty, nå sitter jeg og tenker på mat hele tiden. Orker ikke livet lenger. er bare 15 å gammel, og føler hele ungdomstiden minbare forsvinner uten at jeg får gjort det jeg faktisk vil... Hva kan jeg gjøre ? Hvor kan jg søke hjelP?!! Vet dere om noen virkelig gode psykiatere/psykologer? Hva slags møter er det IKS har og noen i nærmeste fremtid??
|
Therese
05.12.2009 16:55
|
Orker ikke livet mer
Hei Aller først vil jeg anerkjenne deg for at du selv har innsett at du har et problem. Det krever masse styrke og mot. Historien du forteller er ikke unik. Veldig mange spiseforstyrrede gjør som deg å hopper over måltider på dagen for så å spise masse på kvelden. Dette er en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. Hovedårsaken til dette er at maten kun er et middel for å håndtere følelser. Det er noe konkret og håndfast som er lett å forholde seg til. Tenker det er viktig å spørre deg selv hvorfor klarer jeg ikke å stoppe å spise? Hva er det jeg egentlig har behov for? Hva er det jeg flykter i fra? Disse tingene kan det være vanskelig å finne ut av selv derfor kan det være en god ide å oppsøke en psykolog som kan hjelpe deg litt på veien. Ut i fra hva du skriver skjønner jeg at det er vanskelig å gå til fastlegen. Vil bare minne om at hvis man ikke er fornøyd med fastlegen er det fullt mulig å bytte fastlege. Dette gjøres over internett på siden MinFastlege (https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do) . Sier ikke her at det er det du skal gjøre, men vil bare informere om at muligheten er der. Vet ikke hvor mye skolehelsetjenesten er involvert, hva med å avtale en time med helsesøster på skolen for å få litt hjelp å støtte. Hun kan hjelpe deg med å finne ut av behandlingstilbud der du bor. En annen mulighet er helsestasjon for ungdom. Mange av disse har også egne psykologer. Vi i IKS anbefaler aldri behandlere siden det er veldig individuelt hva som passer for den enkelte. Alle har sin unike historie dessuten skal kjemien stemme. Vet det er utrolig vanskelig å måtte utlevere seg for en ukjent person som man ikke har noen referanser på. Vår erfaring er at det finnes utrolig mange flinke psykologer (og andre behandlere) der ute, men noen ganger må man prøve å feile før man finner den rette. Noe som kan være nyttig er å tenke igjennom hva slags hjelp trenger jeg, hvordan skal en psykolog kunne hjelpe meg mest mulig og fortelle det til psykologen. Slik kan dere sammen finne en måte som passer for deg. Når det gjelder tilbud i IKS så kommer det helt ann på hvor du bor i landet. Vi har aktive lokallag i Oslo/Akershus, Trondheim og Kristiansand. Etter jul starter vi opp med nye selvhjelpsgrupper (påmeldingsfristen er 12.januar) de steder hvor det er nok påmeldte. I tillegg kan du alle steder komme til en personlig samtale. Ingen av oss er behandlere, men vi har alle hatt en spiseforstyrrelse og kan støtte og hjelpe deg i riktig retning. Ca en torsdag i mnd arrangerer vi temakvelder i Oslo. Neste temakveld er 17.des og handler om familiekonstellasjoner (for mer info se vår nettside). På temakveldene har du mulighet til å møte kvinner i samme situasjon og dele erfaringer, det er ingen påmelding. Dette er en veldig god måte å bli kjent med andre på. Husk at vi alle er i samme båt så her er det ingen som blir sett ned på. Man trenger heller ikke bekymre seg for kommentarer på kropp og vekt. Vi arrangerer også helgekurs, men her er det 18års aldersgrense. Kursene som starter til våren er under planlegging. Alle medlemmer får kursbrosjyren i posten sammen med medlemsbladet vårt (kommer ut fire ganger i året). Hvis du ikke er medlem så kan du følge med på nettsiden vår så kommer den der. Annen hver mandag arrangerer vi også åpne kvelder. Dette er uformelle kvelder hvor man driver med håndarbeid, spiller spill o.l. Tenker du har kommet langt på vei ved å innse at du har et problem og er motivert til endring. Noe som vises ved at du tar kontakt med oss. Når du skriver som tittel på innlegget "orker ikke livet mer" så tenker jeg at det du mener er at du ikke orker å leve på denne måten, at du selv har innsett at livet har så mye annet å tilby. Livet trenger ikke alltid å handle om bare mat, kropp og vekt. Skjønner godt at du er bekymret for at ungdomstiden din flyr av sted med deg som tilskuer. Ut i fra det du skriver tenker jeg at du er en moden reflektert jente som gir klart utrykk for ønske om forlate denne tilskuer rollen og bli en deltager. Husk at livet er fullt av muligheter og ikke begrensninger. Hvis det er noe du lurer på angående våre tilbud eller du bare trenger noen å prate med er det bare å ringe oss på tlf 22 94 00 10. I nøl med å ring, det er derfor vi er her =)
|
|
