|
|
Anonym
28.01.2010 08:07
|
Overspising/tvangspising - Besvart 31.01.10
Hei, jeg fant netopp dette forumet og bestemte meg for å skrive inn. Jeg er en jente på snart 25 år, som har hatt et anstrengt forhold til mat helt siden jeg var 16 år gammel. Sliter med depresjoner og angst utenom. Mitt problem er vel at jeg tenker på mat hele tiden. Jeg klarer ikke gå på butikken uten å handle med meg hjem godterier, dette er komplett umulig! Har vi en dag ikke godteri i huset, føler jeg at jeg nesten blir sprø i hodet, og angsten kommer krypende. Er jeg sammen med andre mennesker, spiser jeg så lite som mulig(eller normalt) for så å overspise når dem går, dette er noe jeg gleder meg til. Jeg har en samboer som vet godt om mine problemer, familien er også klar over det, men vi snakker ikke så mye om det. Jeg blir glad av å spise, det gir meg et kick på en måte, men maten jeg får det av er alltid usunn og kaloririk. Sjokolade og andre godterier må jeg ha hver eneste dag. Dette er et problem jeg har tatt opp med fastlegen mange ganger, men hun tar meg ikke seriøst. Ber meg trene mer og spise sunnere, når jeg sier det ikke er så lett og det er ikke noe jeg klarer, sier hun at hun ikke kan gjøre mer for meg. Jeg har nå i det minste byttet fastlege, men ikke fått noe kronket hjelp enda. Jeg ønsker virkelig å komme meg ut av dette mat-helvete, men alt virker håpløst! Jeg har ingen kontroll, og alt som betyr noe i livet mitt er maten! Noen tips om hva jeg kan gjøre selv? Har time hos min fastlege denne uken, og redd for hvordan jeg kan legge dette frem slik at hun forstår alvoret. Hun vet jeg sliter med maten, jeg er overvektig. Jeg er misfornøyd med kroppen min, dette ødelegger livet mitt. Håper dere kan hjelpe meg litt.
|
Therese
31.01.2010 20:02
|
Overspising/tvangspising
Kjære deg Skal prøve å hjelpe deg i å nøste opp noen tråer. Først vil jeg begynne med å si at det er synd at har hatt en fastlege som ikke tar deg og dine problemer på alvor. Derfor er det kjempe bra at du nå har byttet fastlege. Håper den nye legen vil ta tak i problemene dine for det er du verdt! Dette med tvangsspising er en lidelse som ikke er så kjent som anoreksi og bulimi derfor kan det være enkelte leger som ikke skjønner alvoret i problemet. Vet ikke hvordan din nye fastlege er, men hvis du fremdeles føler at du ikke blir forstått kan du be henne ringe oss. Vi har også en del infomateriell som vi kan sende deg som du kan ta med til henne. Det kan du få hvis du tar kontakt med oss på tlf 22 94 00 10. Du skriver at du har hatt et anstrengt forhold til mat siden du var 16. Ut i fra hva du skriver om dine problemer med fastlegen går jeg ut i fra at du ikke har fått noe hjelp. Derfor tenker jeg det er viktig at du og fastlegen kommer frem til en måte som kan hjelpe deg til å ta kontroll over eget liv, det være seg ved hjelp av en psykolog eller lignende. Du skriver at maten er det eneste som betyr noe i livet ditt. Tenker at maten tar så mye plass at de andre betydningsfulle tingene, som samboeren din, blir overskygget. Lurer veldig på hva som gjør at maten tar så mye plass. Du skriver at dette har foregått siden du var 16 år. Hva var det som gjorde at maten ble så viktig? Grunnen til at jeg lurer på det er at maten i seg selv kun er en utrykksform, en redningsbøye, for de problemer som ligger under. Når følelsene eller tankene blir for store og uhåndterbare blir maten et middel for å roe ned disse. Ved å spise for man fred for tankene. Dette er som du sikkert har merket en kortvarig løsning. For når man slutter å spise så kommer tankene tilbake. Etter så mange år er det ikke sikkert disse tankene ligger i bevisstheten. Derfor kan en nyttig øvelse være når matsuget melder seg forsøke å stoppe opp og tenk, hva er det egentlig jeg trenger nå? Er det trøst, omsorg, en skulder å støtte meg på eller noe helt annet. Jeg vet at det er veldig vanskelig, men klarer du det ikke på første forsøk så prøv i igjen, øvelse gjør mester. En annen ting du kan tenke over er hva som skal til for å bryte den vonde sirkelen når du sitter der med sjokoladen. For mange hjelper det at en kjæreste, samboer, familie o.l. forstyrrer en. Mange føler en lettelse over at andre tar kontrollen. Vet ikke om dette gjelder deg med hvis så kan du f.eks. inngå en avtale med samboeren din at når du sitter der med alt godteriet at han kan gripe inn. Hvordan er måltidsrytmen din? Grunnen til at jeg lurer på det er at hvis man spiser for lite i løpet av dagen så vil man få et veldig lavt blodsukker som trigger overspisningene. Du skriver at du spiser lite eller normalt sammen med andre mennesker. Lurer derfor på om dette er noe som går igjen i hverdagen eller kun gjelder når du er ute på middag med venner? Når kroppen har et gjevnt blodsukker vil tankene omkring mat minske (siden kroppen fysisk ikke trenger mat). Dette vil ikke fjerne mattankene helt siden maten også tilfredsstiller er psykisk og emosjonelt behov. Men ved å spise regelmessig vil du merke at du får mer energi og overskudd til å håndtere mattankene dine. Hvis du synes det med regelmessige måltider og måltidsinnhold er vanskelig vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en ernæringsfysiolog. Legen din kan henvise deg til en. Vet ikke hvor du bor hen i landet, men 05-07 mars arrangerer vi her i Oslo et kurs beregnet nettopp for overspisere. Under er et utdrag av kursteksten: Har du noen gang spist uten å smake maten? Har du noen gang spist store menger mat, blitt forferdelig kvalm, men fortsatt å spise når kvalmen har gitt seg? Har du noen gang hørt ropet fra kjøleskapet "kom, kom, her er noe å spise!"? Har du noen gang spist opp kakedeigen før den ble til kake i ovnen? Har du noen gang gledet deg til at gjestene skulle gå, for da kunne du endelig begynne å spise? Har du noen gang spist frossen mat fordi du ikke klarte å vente til den hadde tint? Har du noen gang tenkt at du må begynne å slanke deg - på mandag? Svarer du ja på flere av disse spørsmålene er dette kanskje et kurs for deg. Resten av kursteksten og mer informasjon finner du på vår nettside under "tilbud". Mange jenter føler en stor støtte i å møte andre i samme situasjon. Tenker at det kan være godt for deg å møte likesinnede og bli tatt på alvor. Hun som holder kurset har selv slitt med det samme problemet. På nettsiden får finner du også oversikten over andre tilbud som vi har. Vil også gjøre deg oppmerksom på at 11.februar så arrangerer vi her i Oslo en temakveld som handler om tvangsspisning. På temakveldene har du mulighet til å møte kvinner i samme situasjon og dele erfaringer. Det er samme person som skal holde denne temakvelden som skal holde deg kurset jeg refererte til over. Hvis du ikke bor i Oslo området så har vi lokallag i Trondheim og Kristiansand hvor det er mulig å melde seg på selvhjelpsgrupper (det finnes også i Oslo) og komme på en personlig samtale (også i Oslo). I tillegg har vi også en informasjon og krisetelefon. Så neste gang du står der med sjokoladen, ring oss (22 94 00 10). Så kan vi hjelpe deg å sortere ut tankene og følelsene. Alle vi som jobber her har hatt en spiseforstyrrelse så vi vet hva vi prater om. Håper noe av det jeg har skrevet har fått deg til å tenke litt over ting. Det å komme seg ut av en spiseforstyrrelse er ikke lett, men det går ann. Det er vi her i iks levende eksempler på. Lykke til =)
|
|
