|
|
forvirret
16.02.2010 20:08
|
Hvordan takle dagene..? Besvart 17.02.10
Det startet da jeg som en helt normal attenåring startet på grete roede kurs for å gå ned noen kilo.. Jeg var ikke spesiellt overvektig, men lå vel i "øverste siktet". Kort fortalt har vekta veksla mye. En periode var jeg veldig, veldig tynn uten at jeg så det selv.Så var jeg mange kilo for tung, for så å gå ned masse og øke igjen... Nå er vekta på topp igjen. Hverdagen min er preget av tanker rundt mat og slanking hele tiden! Og jeg begynner å bli utslitt av det. I perioder klarer jeg å fokusere på å telle kalorier og trene mye, men så "bryter" jeg sammen og alt raser. Da blir jeg helt passiv og spiser alt jeg kommer over...-i sjul for alle andre.. Dette kan variere bare på dager. Jeg melder meg på alt av slankekurs jeg kommer over og er medlem på alt av nettsider som omhandler slanking og mat. Alltid ender det med anger og oppgitthet når jeg ikke klarer å fullføre.. Dyrt blir det også :-( Nå står jeg helt fast i dette og finner ikke veien ut. Hva skal jeg gjøre? Er dette en form for spiseforstyrrelse? Bør jeg kutte ut slankekurs og nettsider, eller gir jeg da helt opp? Noen råd om hva jeg skal foreta meg?
|
Mona
17.02.2010 12:22
|
Hvordan takle dagene..?
Hei, du Jeg forstår veldig godt at du begynner å bli utslitt av å ha det sånn som du har det nå. Du har hatt det sånn lenge, og du lurer på om det er en form for spiseforstyrrelse. Ja, det er en form for spiseforstyrrelse. I IKS sier vi gjerne at man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger rundt mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen. Du skriver at hverdagen din er preget av konstante tanker rundt mat og slanking, og at du veksler mellom perioder hvor du teller kalorier og trener, og perioder hvor du "spiser det du kommer over", uten at andre ser det. Veldig mange med spiseforstyrrelser opplever det på denne måten, og det er forferdelig slitsomt og frustrerende. Periodevis eller jevnlig ukontrollert overspising kalles gjerne tvangsspising; man spiser selv om man ikke er fysisk sulten, og det er følelsesmessige behov som styrer matinntaket. Mange som sliter med tvangsspising har perioder med slanking og strenge restriksjoner innimellom. Det er veldig vanskelig å bryte ut av et slikt mønster alene. En spiseforstyrrelse handler om å bruke mat (enten man ikke spiser, spiser for mye osv) som en midlertidig løsning på det som er vanskelig (bevisst eller ubevisst). Det er altså en grunn til at man holder på som man gjør, spiseforstyrrelsen kan bli en slags redningsvest som holder en flytende der og da. Det å telle kalorier, trene mye osv blir en måte å (forsøke å) ta kontroll på. Når man tvangsspiser, eller "spiser det man kommer over", slik du og mange andre beskriver det, blir det for mange en måte å glemme omverdenen på; man får en pause fra alt annet og bruker maten til å døyve vonde følelser og vanskelige tanker. Dermed er det for de aller fleste viktig å finne ut av hva som skjuler seg bak symptomene, altså hva som ligger der og som gjør at man trenger spiseforstyrrelsen - hvilken funksjon har den? Du spør om du bør kutte ut slankekurs og nettsider, eller om du da gir helt opp. Først: Nei, du gir ikke helt opp dersom du slutter med det! Jeg vil si at du heller da velger å se i en annen, riktigere retning. Det virker på meg som om du tenker at slankekurs og liknende kanskje ikke er den rette veien å gå; at det ikke er noe som vil hjelpe deg. Jeg skal ikke si at du bør kutte ut slankekursene, men: jeg vil gjerne at du slutter med det. Jeg har, sammen med veldig mange andre, gjort akkurat det samme; lest alt det er mulig å oppdrive om slanking, prøvde et utall slankekurer. Det hjelper ikke, og for mange bli det bare verre av at man "ikke får til det heller" - og som du skriver: anger og oppgitthet. En spiseforstyrrelse handler ikke om manglende viljestyrke eller manglende evne til å ha kontroll. Derimot handler det om at spiseforstyrrelsen blir en mestringsstrategi for oss, fordi vi mangler andre verktøy til å takle det som skjer i livene våre. Det er disse verktøyene vi er nødt til å oppdrive. Mange har nytte av selvhjelpstilbud i regi av IKS. Vi har ulike tilbud som du kan lese mer om på våre nettsider, blant annet selvhjelpsgrupper, temakvelder, kurs og åpne kvelder (disse finnes i hovedsak i Oslo/Akershus-området), samt åpen krise- og informasjonstelefon på dagtid. Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men uansett vil jeg gjerne nevne for deg kurset "Det store og det lille livet", som IKS arrangerer i Oslo 5.-7. mars. Dette kurset er rettet mot de som sliter med tvangsspising, og tar for seg de ulike problemområdene knyttet til denne lidelsen. Målet er blant annet at man skal få mer innsikt i hvordan følelser er knyttet til hvordan man misbruker mat. Du kan lese mer om kurset på våre nettsider, under "tilbud", og jeg tenker det er fint om du gjør det og kjenner etter om du tror at dette kan være noe for deg. Jeg kan ikke si sikkert at det er det rette for deg, siden jeg ikke kjenner deg, men jeg vet at mange i løpet av et slikt kurs opplever å få nye innsikter i det de selv sliter med. Det å forstå bedre hvordan følelser og mat henger sammen, er for veldig mange det første steget på veien ut av en spiseforstyrrelse. Verdifullt og godt er det også for mange å møte andre som kan kjenne seg igjen i mye av det en selv opplever. De aller fleste trenger også profesjonell hjelp. Det vanligste er å gå via fastlegen, som kan henvise deg videre til f.eks. psykiatrisk poliklinikk, psykolog, psykiater eller psykomotorisk fysioterapeut. Jeg vil helt klart anbefale deg å finne en behandler som du har tillit til og som kan være en støtte for deg i kampen mot spiseforstyrrelsen. Du er ikke alene om det du sliter med. Det er mulig å få god hjelp til å komme ut av spiseforstyrrelsen, og jeg håper du kan ta kontakt med oss dersom du tenker at vi kan bidra med noe. Ønsker deg lykke til! Vennlig hilsen Mona
|
|
