|
|
NN
10.03.2010 19:36
|
Er dritt lei! Besvart 28.03.10
Har hatt problemer med tvangsspising siden jeg var 9 år, er nå 17. Slanket meg da jeg var 14 og ting er ikke bedre. Har gått fra nærmest anorektisk til å overspise for å så tatt avføringspiller. Er syklig opptatt av trening (og mat), men har vært syk i en lengre periode, så har dessverre ikke fått sjansen til å trene. Det hjelper jo ikke, for å si det sånn! Dette har pågått såpass lenge nå, at jeg er dritt lei og men det er ikke bare bare å slutte! Den evige jakten etter en perfekt kropp holder meg gående. Jeg har gått til psykolog et par år nå, uten særlig resultater. Bikinisesongen står for tur og jeg vurderer seriøst å gå på en såkalt "diett" bestående av kun sitronvann og avføringstabletter ukene fremover.. Igjen, er så utrolig lei og alt jeg ønsker er et normalt forhold til mat og ikke minst; kropp..
|
Therese
28.03.2010 21:08
|
er dritt lei!
Hei NN Skjønner godt din fortvilelse over å ikke føle at man har den perfekte kropp. Vil på det sterkeste fraråde deg å gå på en diett og ta avføringspiller. Når det gjelder avføringspiller så er det egentlig helt bortkastet, dvs de har ingen virkning. For all næring blir tatt opp i øvre del av tynntarmen, mens avføringspiller virker i nedre del av tykktarmen. Så det som kommer ut ville gjort det uansett, det ville bare tatt litt lenger tid. I tillegg finnes det en rekke uheldige bivirkninger knyttet til slike piller. Vet ikke hvor mye du kan om kroppen å hvordan den reagerer på lite mat, men det som i hvert fall skjer med for lite mat over lang tid er at forbrenningen settes ned, kroppen tærer på muskler for å få energi og jo mindre muskler jo lavere forbrenning. Så når man begynner å spise igjen vil man legge på seg ennå mer. Som du skjønner er dette en veldig dårlig sirkel å komme inni. Når det gjelder kun sitronvann så vil du dø til slutt på en slik kost siden kroppen ikke får næring. Akkurat som når bilen er tom for bensin så stopper den. For hva er vel en "perfekt kropp" når man ikke lenger er her til å nyte den? Min intensjon er ikke å belære deg med dette for jeg skjønner godt at det ikke er så lett å følge i praksis. Men tenker det er viktig å si det siden dette er noe veldig mange jenter gjør uten helt ta inn over seg konsekvensene (det trenger ikke nødvendigvis gjelde deg). Du skriver at dette begynte når du var 9 år. Lurer veldig på hva som gjør at maten tar så mye plass. år. Hva var det som gjorde at maten ble så viktig? Grunnen til at jeg lurer på det er at maten i seg selv kun er en utrykksform, en redningsbøye, for de problemer som ligger under. Når følelsene eller tankene blir for store og uhåndterbare blir maten et middel for å roe ned disse. Ved å spise for man fred for tankene. Dette er som du sikkert har merket en kortvarig løsning. For når man slutter å spise så kommer tankene tilbake. Etter så mange år er det ikke sikkert disse tankene ligger i bevisstheten. Derfor kan en nyttig øvelse være når matsuget melder seg forsøke å stoppe opp og tenk, hva er det egentlig jeg trenger nå? Er det trøst, omsorg, en skulder å støtte meg på eller noe helt annet. Jeg vet at det er veldig vanskelig, men klarer du det ikke på første forsøk så prøv i igjen, øvelse gjør mester. En annen ting du kan tenke over er hva som skal til for å bryte den vonde sirkelen når du sitter der med maten. For mange hjelper det at en kjæreste, samboer, familie o.l. forstyrrer en. Mange føler en lettelse over at andre tar kontrollen. Hvordan er måltidsrytmen din? Grunnen til at jeg lurer på det er at hvis man spiser for lite i løpet av dagen så vil man få et veldig lavt blodsukker som trigger overspisningene. Du skriver at du spiser lite eller normalt sammen med andre mennesker. Lurer derfor på om dette er noe som går igjen i hverdagen eller kun gjelder når du er ute på middag med venner? Når kroppen har et gjevnt blodsukker vil tankene omkring mat minske (siden kroppen fysisk ikke trenger mat). Dette vil ikke fjerne mattankene helt siden maten også tilfredsstiller er psykisk og emosjonelt behov. Men ved å spise regelmessig vil du merke at du får mer energi og overskudd til å håndtere mattankene dine. Hvis du synes det med regelmessige måltider og måltidsinnhold er vanskelig vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en ernæringsfysiolog. Legen din kan henvise deg til en. Du skriver at du har gått til er psykolog, men ikke hatt noen særlig nytte av dette. Lurer da på hvorfor det ikke hjalp? Ofte så må man prøve å feile litt når det gjelder psykologer. De færreste finner en de har god kjemi med og føler seg trygg på første gang. Tenker at den erfaringen du hadde fra denne gangen kan du nå anvende til å finne en ny som kan gi deg det du trenger. Skriv gjerne opp en lite over ting du trenger og forventer av psykologen. Det er mye lettere å jobbe sammen når man jobber ut i fra samme mål. Grunnen til at jeg "maser" litt om dette er at det er utrolig viktig at du får pratet med noen som kan hjelpe deg slik at du får et bedre forhold til mat, kropp, vekt og trening. Dette med psykologer kan være skremmende. Men husk de er helt vanlige mennesker med et sterkt ønske om å hjelpe. Håper noe av det jeg har skrevet har fått deg til å tenke litt over ting. Det å komme seg ut av en spiseforstyrrelse er ikke lett, men det går ann. Det er vi her i iks levende eksempler på. Lykke til =)
|
|
