|
|
AA
24.03.2010 14:41
|
anoreksi/bulimi/ortoreksi...Jeg greier ikke og stoppe... Besvart 14.04.10
Er en jente på 25 år, hatt s.forstyrrelser i 15 år.. Kjenner jeg er sliten nå.. Oppveksten min var preget av anoreksia , helt til jeg i en alder av 14 begynnte med stoff. Da holdt vekten seg nede uansett så da var det en frihet og ikke tenke på mat og hva jeg spiste. Sluttet med stoff i alder av 20, og begynnelsen av mitt nye liv besto av å stumpe røyken, ikke drikke alkohol, trene masse og spise rent. Utviklet da dette nye fancy ordet ortoreksi. Sosialllivet forsvant og dagene besto kun av å forberede neste måltid, tenke på mat og sørge for at kalorinivået var på det minimale. Dro aldri på besøk til noen, kunne jo hende de serverte meg noe jeg ikke visste hva inneholdt. Ble hysterisk da samboerern i gode intensjoner hadde laget middag, men gjorde den store feilen og tilsette maten litt sukker og raspet brød. Begynte så på en diet i tillegg til alt og gikk ned mye. Med lite fett, mistet syklusen, håret falmet og begynt få dun på kroppen og hjerteflimmer var jeg nådd mitt laveste. Dette så jeg faktisk selv og begynte å spise igjen. Men spiste jeg FOR mye, da gikk jeg og kastet opp.. Så da var bulimien igang... Helt til en dag jeg fant på noe "lurt". Jeg kunne jo bare lage meg all denne forbudte maten, putte det i munnen, kjenne på smaken og nyte.. for og så spytte det ut i søppla... jepp... da var det igang... og slik har jeg hatt det i 2 år nå. Smake, spytte ut.... Jeg kan faktisk lage meg pannekaker, dynke i smør og sukker, sette meg ved toalettet, og sette igang.... Hva DENNE formen for forstyrrelse heter, vet ikke jeg. Og det gjorde ikke den såkalte psykologen for spiseforstyrrelser heller. Brukte 4 ganger på at hun bare satt og klødde seg i hodet og sa at dette hadde hun ikke vært borti før. Så jeg fortalte henne bare at Du kan ikke hjelpe meg, og gikk. Så nå sitter jeg her... Bruker mye mer penger i måneden enn jeg trenger på mat, nettopp fordi jeg spytter ut halvparten av det. Og dette i tillegg til at jeg ved siden av har ett supert bra kosthold, og gode sunne treningsrutiner.... Så hva gjør jeg... Hvordan kan jeg stoppe... Jeg er så sliten... Jge kjenner jeg orker snart ikke mer. Jeg skammer meg, jeg er deprimert og jeg skjønner ikke hvorfor det trenger å være slik. Jeg vet jeg trenger hjelp, men det eneste jeg tenker er at jeg savner å ha anoreksia, for da slapp jeg i det minste å putte mat i munnen i det hele tatt. Ihvertfall en Light varsjon av det... Vet jeg trenger hjelp, samtidig jeg er redd for å bli frisk. Føler jeg mister noe av kontrollen av meg selv. Men det er jo der det mye ligger.. den ene tingen i livet og ha kontroll over....
|
Therese
14.04.2010 18:46
|
anoreksi/bulimi/ortoreksi......jeg greier ikke og stoppe...
Hei AA Skjønner godt at du er sliten og deprimert. Ikke lett å gå med alle disse tankene alene. Når det gjelder det å smake på maten for så å spytte det ut igjen vil jeg nok kalle det en type bulimi. Grunnen til at psykologen din ikke fant noe svar på det kan være fordi denne typen ikke passer inn i diagnose kriteriene for bulimi. Det er en av grunnene til at vi her i IKS ikke er glad i disse diagnosekriteriene. Av de 220 000 som har en spiseforstyrrelse i dag så er det 180 000 som ikke passer inn under noen spesifikk diagnose og kalles derfor for uspesifikke spiseforstyrrelser. Selv om man har en uspesifikk spiseforstyrrelse så betyr ikke det at de problemene man har ikke er like viktige eller like problematiske som de som faller inn under en diagnose. Du skriver at du har hatt en spiseforstyrrelse i 15 år. Lurer veldig på hva som gjør at maten tar så mye plass. år. Hva var det som gjorde at maten ble så viktig? Grunnen til at jeg lurer på det er at maten i seg selv kun er en uttrykksform, en redningsbøye, for de problemer som ligger under. Det å ta avstand fra mat eller overspise blir da en måte å ta avstand fra problemene på. Dette er som du sikkert har merket en kortvarig løsning. For tankene kommer tilbake når man slutter å missbruke maten. Etter så mange år er det ikke sikkert disse tankene ligger i bevisstheten. Derfor kan en nyttig øvelse være når matsuget eller frykten for mat melder seg å forsøke å stoppe opp og tenk, hva er det egentlig jeg trenger nå? Er det trøst, omsorg, en skulder å støtte meg på eller noe helt annet. Jeg vet at det er veldig vanskelig, men klarer du det ikke på første forsøk så prøv i igjen, øvelse gjør mester. En annen ting du kan tenke over er hva som skal til for å bryte den vonde sirkelen når du sitter der med maten og vurderer å spytte den ut igjen. Ut i fra hva du skriver virker det som du har levd i 2 ytterpunkter. Hvor du fra å gå på stoff og ikke brydde deg om å ta vare på deg selv til i dag hvor du er overopptatt av trening og sunnhet. Gått fra anorektiker til bulimiker. Denne reaksjons formen, å leve i ytterpunktene, er veldig vanlig hos spiseforstyrrede så vel som andre med psykiske lidelser. Ved å holde seg ytterst har man en følelse av kontroll. Ved å forflytte seg fra ett ytterpunkt til et annet, slik du har gjort, har man kun funnet nye mestrings måter og håndtere problemene på og ikke løst dem. Du skriver at du har gått til en psykolog 4 ganger og slik jeg forstår deg så sluttet du/dere fordi psykologen ikke forstod deg. Noe som du dessverre ikke er alene om. Ofte så må man prøve å feile litt når det gjelder psykologer. De færreste finner en de har god kjemi med og føler seg trygg på første gang. Tenker at den erfaringen du hadde fra denne gangen kan du nå anvende til å finne en ny som kan gi deg det du trenger. Skriv gjerne opp en lite over ting du trenger og forventer av psykologen. Det er mye lettere å jobbe sammen når man jobber ut i fra samme mål. Dette med psykologer kan være skremmende. Men husk de er helt vanlige mennesker med et sterkt ønske om å hjelpe, hjelpe deg til å få et bedre forhold til mat og klare å spise i stedet for å spytte det ut igjen. Skjønner at det kan være vanskelig å oppsøke en ny psykolog når man har hatt en dårlig erfaring, men som du selv sier så orker du ikke å leve slik lenger, og det trenger du heller ikke. Det går ann å bli frisk. Det er vi i IKS eksempler på. Tenker at man ikke mister kontroll ved å bli frisk, man gjenvinner kontrollen, kontrollen over eget liv og egne tanker. Man er selv herre i eget hus. Vet ikke hvor du bor i landet, men her i Oslo har vi en temakveld om behandling av spiseforstyrrelser 6.mai som kanskje kunne vært noe for deg. Ellers så har vi tilbud om kurs og sommerleir. Vet å gå inn på vår nettside finner du mer informasjon om disse tilbudene Til slutt vil jeg gi deg ros for at du har kommet dit du har i dag. Det skal mye mot og krefter til for å slutte med rus og innse at man har et problem. Ved å skrive inn hit viser du at du har motivasjon og kraft nok til å sloss mot denne sykdommen. Håper dette svaret var til hjelp. Husk at det er bare å ta kontakt med oss (tlf 22 94 00 10) hvis du lurer på noe eller bare trenger å prate. Vi er her for å hjelpe. Lykke til =)
|
|
