|
|
Rufsa
21.04.2010 14:32
|
Å bli helt frisk. Besvart 25.04.10
Hei! Jeg er en kvinne på 34 år som (i perioder) har hatt et problematisk forhold til mat siden jeg var ca 11 år. Jeg har gått i psykoterapi i ca 10 år og også forsøkt andre terapi-former som gestaltpsykolog. Jeg har for det meste vært alene, dvs. ikke hatt lange kjæresteforhold. Nå, for ca et halvt år siden møtte jeg en mann som er annerledes enn andre menn jeg har møtt - og vi har blitt kjærester og jeg har delvis flyttet inn til ham. Dette er en ny situasjon for meg. Jeg har det mye av tiden veldig bra - og han er veldig snill mot meg. Jeg ønsker meg veldig barn, og dette opptar meg fortiden. Jeg tror kanskje at jeg er/har vært tvangsspiser. Jeg kaster ikke opp, men spiser mye og har en sterk dragning mot spesielle typer mat. Har også fordøyelsesproblemer (kanskje som følge av dette?). Jeg har gått på 3 Grete Roede-kurs. Føler at dette har vært nyttig, men jeg sliter veldig med spesielle typer mat (dragning). Det jeg lurer på er om dere kan gi meg noen råd i forhold til det å bli helt frisk. Vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i problemet. Det har gått ganske bra lenge, men har blitt dårligere i det siste. Har også fått angstproblemer - føler at jeg ikke får puste ordentlig. Siden jeg ønsker meg barn, er jeg svært opptatt av å få i meg nok næring og unngå spesielle matvarer, men dette er veldig vanskelig - siden jeg har en ekstrem dragning mot disse mattypene. Fører fortiden regnskap og ser at jeg bruker mange tusen kroner på mat hver måned. Skulle gjerne ha brukt pengene på andre ting....Har tenkt litt på å kontakte en ernæringsfysiolog, men vet ikke hvor jeg evt. skal henvende meg. Går også til en psykomotorisk fysioterapeut (det siste året) som hjelper meg med en vanskelig rygg. Jeg innser at mine problemer er små i forhold til mange andre her inne, men jeg har så lyst til å bli helt frisk! Hilsen Rufsa
|
Therese
24.04.2010 17:36
|
Å bli helt frisk
Hei Rufsa Vi først begynne med å si at selv om du føler at dine problemer ikke er så store så er de like viktige som alle de andre som skriver inn her. Vi i IKS skiller ikke mellom alvorlighets graden på problemene, for de problemer som den enkelte har oppleves like vonde uansett alvorlighetsgrad. Så du skal vite at når du tar kontakt med oss vil vi alltid forsøke å hjelpe deg der du er avhengig av problemene du måtte ha. Så koselig å høre at du har møtt en mann som både forstår og aksepterer deg og dine behov. Når man skal bli frisk av en spiseforstyrrelse så er det helt avgjørende at man får ordnet opp i de følelsesmessige årsakene til at man begynte å missbruke mat. Det å fokusere kun på maten vil dermed ikke hjelpe deg helt i mål. Noe som du har erfart gjennom gjentatte Grete Roede kurs. Det er flere av våre medlemmer som har deltatt på disse kursene og fremdeles fortsatt å overspist, akkurat som du skriver. En ting jeg lurer veldig på er at du skriver at du vil bli gravid og derfor ikke kan spise spesielle typer matvarer. Hvorfor kan du ikke det? Nå er jeg ingen ernæringsfysiolog, men på generelt grunnlag så er det ingen grunn til å kutte ut enkelte matvarer hvis man vil bli gravid. Kroppen trenger mat fra alle matvaregrupper for å fungere optimalt både fysisk og psykisk. Det som skjer når man ikke tillater seg visse typer mat er at man blir veldig opptatt av akkurat denne type mat. Det er dette som skjer med de som er på slankekur. For ved å nekte seg eks. sjokolade så blir de opphengt i tanken på sjokolade, noe som fører til at man sprekker. Anorektikere som er selve symbolet på å nekte seg mat går nesten konstant rundt å tenker på mat. Grunnen til at jeg sier dette er at ved å nekte deg visse typer mat blir du egentlig mer opphengt i tanken på denne typen mat og dermed øker sjansen for overspisning. Ved å tillate deg litt av alt så reduseres denne dragningen du har. Er det en grunn til at du har en dragning på visse typer mat? Nå vet ikke jeg hvilke typer mat dette gjelder. Men veldig mange overspisere har en dragning mot sjokolade og andre sukkerholdige matvarer. En av grunnene til dette er at disse matvarene utløser endorfiner i kroppen. Endorfiner er kroppens egne lykkepiller. Så disse matvarene virker beroligende på de vanskelige følelsene man sitter med, for en kort stund…. Vet ikke om det er denne gruppen mat du sikter til, men tenker at det kan være viktig for deg å vite. Du skriver at dette begynte når du var 11 år. Lurer veldig på hva som gjør at maten tar så mye plass. år. Hva var det som gjorde at maten ble så viktig? Som sakt er maten i seg selv kun er en uttrykksform, en redningsbøye, for de problemer som ligger under. Når følelsene eller tankene blir for store og uhåndterbare blir maten et middel for å roe ned disse. Ved å spise for man fred for tankene. Dette er som du sikkert har merket en kortvarig løsning. For når man slutter å spise så kommer tankene tilbake. Etter så mange år er det ikke sikkert disse tankene ligger i bevisstheten. Derfor kan en nyttig øvelse være når matsuget melder seg forsøke å stoppe opp og tenk, hva er det egentlig jeg trenger nå? Er det trøst, omsorg, en skulder å støtte meg på eller noe helt annet. Jeg vet at det er veldig vanskelig, men klarer du det ikke på første forsøk så prøv i igjen, øvelse gjør mester. En annen ting du kan tenke over er hva som skal til for å bryte den vonde sirkelen når du sitter der med maten. For mange hjelper det at en kjæreste, samboer, familie o.l. forstyrrer en. Mange føler en lettelse over at andre tar kontrollen. Hvordan er måltidsrytmen din? Grunnen til at jeg lurer på det er at hvis man spiser for lite i løpet av dagen så vil man få et veldig lavt blodsukker som trigger overspisningene. Du skriver at du spiser lite eller normalt sammen med andre mennesker. Lurer derfor på om dette er noe som går igjen i hverdagen eller kun gjelder når du er ute på middag med venner? Når kroppen har et jevnt blodsukker vil tankene omkring mat minske (siden kroppen fysisk ikke trenger mat). Dette vil ikke fjerne mattankene helt siden maten også tilfredsstiller er psykisk og emosjonelt behov. Men ved å spise regelmessig vil du merke at du får mer energi og overskudd til å håndtere mattankene dine (dragningene). Som du selv er inne på kunne en ernæringsfysiolog vært noe for deg. Personen vil kunne Hjelpe deg både med regelmessige måltider og måltidsinnhold. Det er fastlegen din kan henvise deg til en i nærheten av der du bor (som regel på ditt nærmeste sykehus). Du skriver at du har gått til terapi i nesten 10 år. Er dette noe du fortsatt gjør? Tenker at de kan være nyttig for deg i prate med noen om disse dragningene mot visse matvare typer. For på den måten få hjelp til å skjønne hvorfor du missbruker mat (hvis du ikke vet det fra før) og hvordan komme seg ut av det. Mange som har kommet et godt stykke på vei ut av sin spiseforstyrrelse har ofte god nytte av litt hjelp og veiledning i å bli kvitt den siste delen av spiseforstyrrelsen som holder en igjen. Kunne det kanskje være mulig å gjenoppta kontakten med den psykologen du før har gått til? Eller ta kontakt med en annen? Henvisninger til psykologer får du gjennom din fastlege. Vi IKS arrangerer hver sommer en sommerleir for vi samler kvinner fra hele landet i ulike aldre og spiseforstyrrelser. På sommerleiren møter du jenter som har liknende erfaringer som deg selv, som skjønner hva du snakker om, og som kan kjenne seg igjen i dine opplevelser. På leir kan du lufte tanker og ideer uten å føle deg annerledes, du kan hjelpe andre med dine erfaringer, og selv få hjelp av de som har vært igjennom ting du selv sliter med. Mange deltakere har erfart at deltakelse på leir virker positivt og øker motivasjonen for å bli frisk. Mer informasjon om dette og andre tilbud vi har finnes på vår nettside. Vil avslutningsvis si at det er mulig å bli helt frisk, også for deg. Jeg ser en person som har mye livsglede og motivasjon til å komme seg ut av dette. En person som selv har opparbeidet seg sin egen sti, men kun trenger litt hjelp med å rydde den siste lille bakken opp til toppen. Håper at dette svaret var til hjelp. Husk at det er bare å ta kontakt med oss hvis det skal være noe (tlf 22 94 00 10). Lykke til =)
|
|
