|
|
Rufsa
28.04.2010 15:18
|
Å bli helt frisk 2. Besvart 05.05.10
Takk for gode råd i forbindelse med tidligere innlegg om å bli helt frisk! Jeg tenker umiddelbart at jeg vil prøve å begynne med en kartlegging av følelser knyttet til overspisingen. Jeg går fremdeles til psykologen, men har trappet ned til annenhver uke. Problemet er at jeg føler han ikke tar spiseforstyrrelsen på alvor. Han kan si sånne ting som at "syltetøy er det jo mye sukker i", "spis et eple" osv. Da kan jeg bli ganske irritert! Har tatt dette opp med ham. Ellers er jeg veldig fornøyd med ham og føler at han har vært en veldig god støtte gjennom mange år. Går også til en dame som driver med "Still point". Det har jeg gode erfaringer med - tror det har hjulpet meg mye med "kjæresteting". Har aldri, før nå opplevd å møte en mann som virkelig er bra for meg. I tillegg går jeg til en psykomotorisk fysioterapeut med ryggen - hun er flink og hjelper meg mye med å løse opp i mange års spenninger. Går i en gruppe der som er veldig bra! Vurderer også akupunktur, soneterapi og homeopati - men det koster jo penger, så må ta en ting av gangen! Det er ikke så ofte jeg prøver å skjule hvor mye jeg spiser, men jeg merker at det er godt for meg å være i fred og "kose meg" innimellom. Kjæresten min virker som at han har skjønt at jeg innimellom spiser i skjul. Det stresser meg veldig, og jeg føler mye skam. Jeg er veldig glad i å gå i matbutikker og bruke lang tid og handle masse, og har ikke skjønt denne sammenhengen før i det siste. Vi har delvis felles matbudsjett - og da blir det jo ganske synlig at jeg bruker mye penger på mat. Jeg spiser også mye middagsmat, o.l. og fråtser i pålegg, men det er nok søtsaker jeg har den sterkeste dragningen mot. I forbindelse med en evt. graviditet og i forbindelse med det å prøve å få barn har jeg lest at det er uheldig å spise mye sukker. Jeg tenker også på kunstige tilsetninger (f.eks kunstig søtning som man får problemer med magen av å spise for mye av og tilsetningsstoffer i smågodt) som jeg har en dragning mot. Det var det jeg mente med å unngå spesielle typer mat. Jeg har prøvd lenge å spise litt søtsaker, men det virker helt umulig! Jeg får en voldsom hunger eller trang når det er der. Jeg prøver derfor å kjøpe små pakninger og unngå å gå sulten/tomhendt til kosestunder på jobben (ta med noe annet, sunnere osv.) merker at jeg hvis jeg først har fått smaken på noe søtt på jobb, så er det lettere å gå og kjøpe mer etterpå. Da er jeg i gang, i flere dager - som en narkoman....og må venne meg av med det igjen. Går fremdeles på et "hold vekten - kurs" som er ferdig nå snart. Føler at dette er positivt. Ønsker jo å holde en stabil vekt, men jeg er redd for å slutte og vurderer å fortsette (kurset er 1 gang per mnd). Jeg er forholdsvis slank, men har endel "former" og må inn i en bunad, så har litt kniven på strupen nå før 17. Mai. Er forholdsvis flink med å spise regelmessig. Merker at det er enklere å være balansert om jeg bare får middag hver dag. Spiser ofte middag med kjæresten min, og han hjelper meg til å spise litt saktere - men vil ikke ha for mye innblanding. Det har jeg gitt beskjed om. Vel, nå har jeg luftet endel tanker. Det er godt å vite at den som svarer har erfaringer med dette selv! God kveld fra Rufsa
|
Maria
05.05.2010 15:57
|
Godt på vei
Hei Rufsa. Tusen takk for at du lufter tankene dine på nettforumet vårt. Det er godt å høre at du går til ulik behandling som fungerer bra for deg. Og det er fint for andre som leser nettforumet å se hva som fungerer for deg. Du kan ha rett i at psykologen din ikke helt forstår spiseforstyrrelser. Det kan være vanskelig for andre som ikke har eller har hatt en spiseforstyrrelse å forstå hva det går ut på. Da kan det komme kommentarer som virker mot sin hensikt. Du skriver at han er en god støtte for deg og ut fra det vil jeg tro at han ikke kommer med slike kommentarer med vilje. Han gjør det fordi han ikke vet hvordan det er å ha en spiseforstyrrelse. Da er bra at du sier ifra til psykologen din. Da får han en sjanse til å lære mer om spiseforstyrrelser. Du skriver om skam. Det er en følelse mange kan kjenne seg igjen i. Mange spiser i skjul og er livredde for at andre skal merke spisingen/oppkast etc. Og samtidig gjør de så godt de kan. De bruker maten for å overleve og vet ikke noen bedre måte å gjøre det på (ennå). Og det samme gjelder for deg. Du hadde ikke overspist hvis du visste hvordan du skulle la være. Du gjør så godt du kan. Du jobber med tanker og følelser og så vil maten følge når du bedre klarer å forholde deg til livet ditt. Det er mange som kan kjenne seg igjen i hungeren etter noe søtt og at det er vanskelig/umulig å stoppe når man først har begynt. Det blir ikke bedre av at man får dårlig samvittighet og synes man legger på seg. Da blir det bare enda flere vonde tanker å døyve. Jeg har ingen gode råd å gi om hvordan man skal komme seg unna hungeren etter noe søtt. Min erfaring var at det hang sammen med spiseforstyrrelsen min og det var først da jeg hadde jobbet meg ut av den at jeg kunne spise en sjokolade og være fornøyd, til og med føle at jeg hadde ikke hadde lyst på mer søtt der og da. Jeg ser at du klarer å spise forholdsvis regelmessig. Det er et godt tegn på at du er på vei til å bli frisk. Selv om det kan føles som veldig viktig å komme inn i bunaden til 17. mai, så er regelmessige måltider det som fungerer på lang sikt. En kjapp slankekur for å komme inn i bunaden, kan fort ende i en periode med overspising etterpå. Så kanskje du skulle vurdere hvor viktig det er å komme inn i bunaden i år? Min erfaring er at i det lange løp, så er regelmessige måltider mye viktigere. Skriv gjerne til nettforumet igjen når du føler for det og lykke til på veien videre mot å bli frisk. Varme tanker fra Maria.
|
|
