|
|
Anonym
06.05.2010 23:41
|
overspising. Besvart 07.05.05
Hei! Jeg er ei jente på 24 år. Når det gjelder mat, så føler jeg at jeg lever "to liv". De siste årene har jeg spist utrolig mye i skjul. Jeg stopper på butikken hver dag etter jobben. Jeg kjøper varmmat, potetgull, godteri osv. Jeg handler alltid så mye at jeg ikke orker å spise alt. Innerst inne veit jeg at jeg kjøper alt for mye, og at det slett ikke er bra for kroppen min å spise så usunt. Likevel hamstrer jeg en hel haug med ting. Jeg velger forskjellige butikker fra dag til dag, fordi jeg synes det er flaut å handle så mye usunn mat på en hverdag. Jeg sjekker alltid at det ikke er noen kjentfolk rundt kassa når jeg går for å betale. Ser jeg noen kjente (arbeidskollegaer osv) sniker jeg meg noen ekstra runder rundt butikkhyllene. Det jeg handler hiver jeg innpå i bilen. Det smaker ikke noe godt. Jeg blir som oftest både kvalm og slapp, men allikevel greier jeg ikke å la være. Jeg planlegger et sted å stoppe før jeg kommer helt hjem, slik at jeg kan kvitte meg med "bevismaterialet" (emballasje og papir). Da jeg kommer hjem, lager jeg middag til meg og kjæresten min. På denne måten spiser jeg gjerne to middager (+ en haug usunne ting) i løpet av dagen. Jeg juger til de jeg er glad i, fordi det er så viktig for meg å skjule mitt syke forhold til mat. Jeg er ikke veldig overvektig, men veier helt klart ganske mye mer enn jeg burde. Dette gir meg dårlig selvbilde, og er en ond sirkel jeg så inderlig ønsker å komme meg ut av. Jeg har prøvd å bryte uvanene og slanke meg utallige ganger, men hver gang skjærer det seg. Jeg er ganske sikker på at jeg spiser i smug for å fotrenge nederlag og vvonde følelser, men synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av dette mat-helvete... Å få tak i og spise mat er noe av det viktigste i livet mitt, og jeg føler at jeg har mistet grepet. Fornuften min veit godt hva som er riktig å gjøre, men jeg greier ikke å bryte den onde sirkelen. Et tilleggsproblem er at tennene mine har fått ganske store syreskader (erosjoner). Ikke så rart når en har noe i munnen til stadighet. Tannlegen spurte kanskje 5 ganger om jeg var sikker på at jeg ikke var bulimiker, fordi oppkast gir denne typen skader på tennene. Jeg kaster jo ikke opp, men turte heller ikke å si noe om at jeg overspiser. Regner ikke med at dette gir noen form for statlig støtte til å fikse skadene, og da kan en like så godt holde munn. Er jo rimelig flau og skamfull over spisingen min. Har heller ikke snakket om en lege om dette. Nå lurer jeg på om jeg kan karakterisere det jeg opplever som en spiseforstyrrelse? Og hva jeg bør gjøre for å ta tilbake kontollen over vekta og livet mitt? Tør ikke tenke på hvordan kroppen min ser ut inni. Kjennes ut som den forfaller for hver dag som går..... Jeg prøver å kompensere for all spisingen med å trimme regelmessig, men samtidig er jeg veldig slapp... Er det noen der ute som har opplevd noe lignende?
|
Therese
08.05.2010 16:24
|
overspising
Hei Jeg er ingen lege og kan derfor ikke avgjøre om ditt forhold til mat er en spiseforstyrrelse eller ikke. Men ut i fra hva du skriver så virker det som du har et unormalt forhold til mat og et at de viktigste kjennetegnene på overspisere er at de har dette enorme suget etter mat, og at de ikke klarer å stoppe å spise. Spiseforstyrrelser handler først og fremst om følelser og ikke mat (selv om man skulle tro det). Med det mener jeg at det er ikke maten i seg selv som først og fremst er problemet, maten brukes kun som et verktøy for å håndtere problematiske følelser og problemer. Noe du selv har erfart ved gjentatte slankekurer som ikke fungerer, følelsene tar overhånd og man er dermed tilbake med mat missbruket. Når man er på slankekur nekter man seg ofte "usunn" mat eller nok mat. Dette fører til et økt matfokus. For ved å nekte seg eks. sjokolade så blir de opphengt i tanken på sjokolade, noe som fører til at man sprekker. Anorektikere som er selve symbolet på å nekte seg mat går nesten konstant rundt å tenker på mat. Grunnen til at jeg sier dette er at ved å nekte deg visse typer mat eller mat generelt blir du egentlig mer opphengt i tanken på denne typen mat og dermed øker sjansen for overspisning. Du skriver at dette har vart i noen år. Lurer veldig på hva som gjør at maten tar så mye plass. år. Hva var det som gjorde at maten ble så viktig? Som sakt er maten i seg selv kun er en uttrykksform, en redningsbøye, for de problemer som ligger under. Når følelsene eller tankene blir for store og uhåndterbare blir maten et middel for å roe ned disse. Ved å spise for man fred for tankene. Dette er som du sikkert har merket en kortvarig løsning. For når man slutter å spise så kommer tankene tilbake. Etter så mange år er det ikke sikkert disse tankene ligger i bevisstheten. Derfor kan en nyttig øvelse være når matsuget melder seg forsøke å stoppe opp og tenk, hva er det egentlig jeg trenger nå? Er det trøst, omsorg, en skulder å støtte meg på eller noe helt annet. Jeg vet at det er veldig vanskelig, men klarer du det ikke på første forsøk så prøv i igjen, øvelse gjør mester. En annen ting du kan tenke over er hva som skal til for å bryte den vonde sirkelen når du sitter der med maten. For mange hjelper det at en kjæreste, samboer, familie o.l. forstyrrer en. Mange føler en lettelse over at andre tar kontrollen. Hvordan er måltidsrytmen din? Grunnen til at jeg lurer på det er at hvis man spiser for lite i løpet av dagen så vil man få et veldig lavt blodsukker som trigger overspisningene. Du skriver at du spiser lite eller normalt sammen med andre mennesker. Lurer derfor på om dette er noe som går igjen i hverdagen eller kun gjelder når du er ute på middag med venner? Når kroppen har et jevnt blodsukker vil tankene omkring mat minske (siden kroppen fysisk ikke trenger mat). Dette vil ikke fjerne mattankene helt siden maten også tilfredsstiller er psykisk og emosjonelt behov. Men ved å spise regelmessig vil du merke at du får mer energi og overskudd til å håndtere mattankene dine. Hvis du synes dette med regelmessige måltider og mengder er vanskelig kan kanskje en ernæringsfysiolog vært noe for deg. Personen vil kunne hjelpe deg både med regelmessige måltider og måltidsinnhold. Det er fastlegen din kan henvise deg til en i nærheten av der du bor (som regel på ditt nærmeste sykehus). Du skriver at du ikke har snakket med noen profesjonelle om dette. Tenker at de kan være nyttig for deg i prate med noen om dette enorme behovet for mat. For på den måten få hjelp til å skjønne hvorfor du missbruker mat (hvis du ikke vet det fra før) og hvordan komme seg ut av det. Han eller henne kan også hjelpe deg med å ta kontroll over livet igjen. For det finnes et liv uten mat fokuset. Et liv fylt med energi og livsglede. Det ligger der å venter på deg. Det er dette vi i iks kaller "landet frisk". Vet det er vanskelig å ta opp dette med noen. Derfor er det viktig å huske på at leger, psykologer og andre profesjonelle er der for å hjelpe. Det er jobben deres. En lege blir glad når en pasient kommer å ber om hjelp. Legen vil se på dette som et bevis på tillitt og både til han som person og troen om at han kan hjelpe. Hvis du føler at legen din ikke forstår deg så har du fullt mulighet til å bytte. Dette gjøres enkelt over internett på MinFastlege (https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do). Tenker at det å gå rundt med dette alene må være forferdelig slitsomt og særlig det å måtte juge til de man er aller mest glad i. Tenker derfor at det kanskje kunne vært bra å fortelle om dette til kjæresten din. Du tenker kanskje nå at dette ikke er en mulighet, da vil han forlate meg e.l. Til det vil jeg si, ville du forlatt han hvis han kom å fortalte deg at han var syk? Ville du elsket han noe mindre? Regner her med at svaret er nei, så hvorfor skal det være annerledes for deg? Tenker at han vil bli bekymret ja, men veldig glad for å få vite det for dermed å kunne støtte å hjelpe deg på veien. Og hvis det er noen han lurer på så er han (og du) hjertelig velkommen til å ringe oss (tlf 22 94 00 10) eller komme på kontoret i Oslo for en personlig samtale. Ved siden av psykolog hjelp så har vi i IKS også en del tilbud som kanskje kunne passe for deg. Vi har temakvelder 2 ganger i mnd, diverse kurs, åpne kvelder annenhver mandag (uformelle kvelder hvor man driver med håndarbeid, spiller spill o.l) o.l. og selvhjelps grupper. Vi IKS arrangerer også hver sommer en sommerleir for vi samler kvinner fra hele landet i ulike aldre og spiseforstyrrelser. På sommerleiren møter du jenter som har liknende erfaringer som deg selv, som skjønner hva du snakker om, og som kan kjenne seg igjen i dine opplevelser. På leir kan du lufte tanker og ideer uten å føle deg annerledes, du kan hjelpe andre med dine erfaringer, og selv få hjelp av de som har vært igjennom ting du selv sliter med. Mange deltakere har erfart at deltakelse på leir virker positivt og øker motivasjonen for å bli frisk. Mer informasjon om dette og andre tilbud vi har finnes på vår nettside. Når det gjelder tannbehandling så er det mulig å få refundert deler avbeløpet. Det er tannlegen som vurderer om dine tannproblemer omfattes av folketrygdlovens stønadsbestemmelser, dvs om syreskadene på dine tenner kommer pga bulimien. De fleste tannleger vil se dette med en gang. Spesielt når det har gått så lang tid som hos deg. Det kan også være nyttig å ta med en legeattest fra din fastlege på at du har spiseforstyrrelser. Det at du ikke har oppsøkt hjelp før nå betyr ingen ting. Folketrygden dekker utgifter til tannbehandling etter faste takster, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Dersom utgiftene er høyere enn takstene må du betale resten selv. Akkurat dette er ganske komplisert for hvor mye du må betale avhenger av type skade. Noe kan dekkes gjennom det man kaller egenandelstak 2 som er på 2560 kr. Men tannlegene er ikke bundet av de fastsatte takstene. Så selv om du har frikort (betalt mer enn 2560 kr), må du derfor betale mellomlegget mellom det tannlegen krever og det beløp folketrygden dekker. Hvis skaden ikke dekkes av egenandelstak 2 så er det egne satser og refusjonsordninger. Som du skjønner er det veldig vanskelig å gi et konkret svar. Vil anbefale deg å ta kontakt med NAV for å høre nærmere eller se på denne nettsiden http://www.helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/Sider/tannlege.aspx Skjønner veldig godt at dette er noe som bekymrer deg. Vi i IKS mener at tannleger skulle vært likestilt med legebehandling, men slik er det dessverre ikke. Vet ikke hvor i landet du bor, men hvis det finnes en skole som utdanner tannleger i nærheten av deg så er det fullt mulig å gå dit å få behandling. Der er det ofte halvpris siden det er studenter under veiledning som utfører jobben. Forstår godt hvis du ikke vil utlevere din sykdom til en student, men jeg ville bare gi deg tipset. På spørsmålet om det er noe vits i å prøve å få støtte til dette så er svaret ja. Jeg kan ikke garantere at du får støtte, men ut i fra de tilbakemeldingene jeg har fått fra andre jenter så er muligheten absolutt tilstedet. Det som er viktig er at du er så ærlig som mulig ovenfor tannlegen. IKS har navn på et par tannleger i Oslo som man kan kontakte som har kjennskap til denne problematikken. Generelt er vi i mot å anbefale fagfolk som det som passer for en person er ikke sikkert passer for en annen. Så jeg kan ikke garantere at du vil ha en like god opplevelse med denne tannlegen som en annen med spiseforstyrrelse har hatt. Hvis du bor i Oslo området kan du ta kontakt med oss på tlf 22 94 00 10. Et annet tips er å søke på tannleger på nettet. De fleste tannleger har egne hjemmesider hvor du kan lese om deres tilbud, ved å google dem vil du også kunne se om noen andre har skrevet noe om deres erfaringer med denne tannlegen, eller spør venner og familie om deres opplevelse av sine tannleger. I tillegg er det viktig å huske på at når du spiser syreholdig mat å ikke pusse tennene rett etterpå siden syren myker opp emaljen og du vil dermed pusse den bort, vent heller en halv time eller tygg sukkerfri tyggegummi. Håper at dette svaret har hjulpet deg til å sorter tankene litt og se ting fra et litt annet perspektiv. Hvis du ikke føler dette eller det er noe annet du lurer på så er det bare å ta kontakt. Lykke til =)
|
|
