|
|
jente20
01.06.2010 20:52
|
Spiseproblem? Besvart 18.06.10
Hei! Jeg er en jente på 20 år som for 5 mnd begynte å slanke meg. skulle i utgangspunktet ta en del kg, noe jeg er oppnådd. Et stykke ute i "prosessen" begynte jeg å kaste opp. Hadde aldri trodd at jeg kunne begynne med noe sånn, da jeg har en søster som har lidd av alvorlig anoreksi i mange år. Jeg begynte å kaste opp middager i helgene, da jeg spiste litt mye. etter hvert ble det bare mer og mer. overspiste aldri. i det siste har jeg begynt å kaste opp daglig, normale porsjoner med mat. Men av og til kjøper jeg inn pizza og godteri for å kaste det opp. Det begynner å ta mer og mer tid, tar mye lenger tid å få til brekninger og oppkast nå enn i begynnelsen. hvorfor er det sånn? jeg synes ikke selv dette er et stort problem, og ønsker ikke ta opp dette med legen. har vært veldig åpen med kjæresten min om dette, og synes det holder å prate med han, men han krever jeg søker hjelp. jeg har bare drevet med dette i 2 mnd og synes ikke det skal bli noe dramatikk av den grunn. Er normalvektig. mener der jeg har et problem??
|
Therese
18.06.2010 22:23
|
spiseproblem?
Hei Jeg er ingen psykolog og jeg kjenner deg kun gjennom det du har skrevet i innlegget så jeg kan ikke gi deg noe definitivt svar på om du har en spiseforstyrrelse i dag, men hvis du fortsetter å kaste opp mat slik du gjør i dag vil sjansen for å få det være veldig stor. Mange bulimikere begynner som du i det små for så å eskalere til at de må kaste opp etter hvert måltid (uavhengig av om de har overspist), som du beskriver tendensen av. Selv om du "bare" har drevet med dette i 2 mnd så tenker jeg at dette er desto større grunn til å ta tak i ting. Jo tidligere man får dette under kontroll jo raskere går det å slutte med å kaste opp. Hvis man ser du ut i fra et annet perspektiv så kan en som har problemer med alkohol si at "jeg har bare drukket meg full i 2 mnd". Skjønner at dette eksemplet kan virke litt på kanten, men jeg håper du skjønner hvor jeg vil hen. Tenker at du er verdt så mye mer og du innehar så mange kvaliteter som er viktigere å fremheve enn det å spise å kaste opp. Lurer veldig på hva som gjør at maten tar så mye plass i livet ditt. Hva var det som gjorde at maten ble så viktig? For maten i seg selv kun er en uttrykksform, en redningsbøye, for de problemer som ligger under. Når følelsene eller tankene blir for store og uhåndterbare blir maten et middel for å roe ned disse. Ved å spise for man fred for tankene. Dette er som du har merket en kortvarig løsning. For når man sutter å overspise så kommer tankene tilbake. Etter så mange år er det ikke sikkert disse tankene ligger i bevisstheten, noe du beskriver. Derfor kan en nyttig øvelse være når matsuget melder seg forsøke å stoppe opp og tenk, hva er det egentlig jeg trenger nå? Er det trøst, omsorg, en skulder å støtte meg på eller noe helt annet. Jeg vet at det er veldig vanskelig, men klarer du det ikke på første forsøk så prøv i igjen, øvelse gjør mester. Du skriver at du ikke synes at dette er et stort problem, men du skriver også at dette tar mer og mer tid. Tid fra andre ting i livet som er viktig for deg. Noe av det første en spiseforstyrret gjør er å gi avkall på sosiale aktiviteter. Man går heller til innkjøp av mat og sitter hjemme alene og spiser og kaster opp. Denne atferden er ikke bra og må tas veldig alvorlig. Synes det er kjempe bra at du har fortalt om dette til din kjæreste. Det er viktig å ha personer rundt en som kan støtte en. Men må nok si meg enig med kjæresten din i at dette bør du ta opp med fastlegen din. Tenker også at for forholdet mellom deg og kjæresten din sin del vil det være bra om du kunne få noen profesjonelle å prate med, gjerne sammen med kjæresten din, for på den måten å både kunne styrke deres forhold og bedre ditt forhold til mat. En psykolog kan hjelpe deg å finne ut at hvor trangen til å kaste opp kommer fra og veien ut slik at du igjen kan ta kontroll over ditt eget liv, og få tilbake nattesøvnen. Mange synes at dette med psykolog er skremmende. Vet ikke om dette gjelder deg, men vil at du skal vite at en psykolog er en helt vanlig person med et genuint ønske om å hjelpe. En psykolog vil dermed ikke dømme eller på noen annen måte se ned på deg, men se deg som en likeverdig person som trenger litt hjelp og støtte for å komme tilbake på rett vei. Dette gjelder også for leger Vi i IKS har også en del tilbud som kan være nyttige for deg i den prosessen du er i. Det neste arrangementet vi har nå er sommerleir som du er hjertelig velkommen til å delta på. Hvert år arrangeres en sommerleir for jenter med ulike grader og former for spiseforstyrrelser. I år skal vi til Flisa rett ved Kongsvinger (ikke langt fra Gardermoen). Det er fremdeles plass. Sommerleir er et sted hvor man kan møte andre i samme situasjon som deg. Her vil det være jenter i ulike aldre og som er på ulike stadier av tilfriskningsprosessen. Mange føler en stor støtte i å kunne møte andre å utveksle erfaringer, og ikke minst slippe å ha en fasade for alle vet hvordan det er å ha en spiseforstyrrelse. Leieren er bygget opp slik at det er krus på formiddagen og sosiale aktiviteter på ettermiddagen. På kurset kan du få hjelp til å sortere ut tankene dine, prøve å se ting ut i fra andre vinkler og få kontroll over matinntak og oppkast. Noe som kan være med på å gi deg bedre innsikt i spiseforstyrrelsen og hvordan du kan komme deg ut av den. Du velger selv hvor mye og hva du vil delta på (kurset på formiddagen er obligatorisk). På våre nettsider finner du mer informasjon om årets sommerleir og en tekst skrevet av en tidligere sommerleir deltager. Skjønner at dette kan virke skummelt. Men vil at du skal vite at dette er helt normale jenter som alle har en ting til felles, de har problemer med mat. Her dømmer vi ingen og alle blir satt like stor pris på. Hvis du har noen spørsmål angående leieren er det bare å ta kontakt med oss. Så sees vi kanskje i slutten av juli. Håper med dette at ting kanskje ble litt klarere. Hvis du fremdeles skulle sitte igjen med spørsmål og tanker (det er helt lov) så husk at det er bare å ta kontakt med oss hvis det er noe (tlf 22 94 00 10) eller du bare trenger å prate. Dette gjelder også for din kjæreste. Vi er her for å hjelpe. Lykke til =)
|
|
