|
|
fortvilet
14.06.2010 19:47
|
trenger hjelp Besvart 17.06.10
Jeg er ei jente på 19 år som siden jeg har vært liten har hatt et trøblete forhold til mat pga. irritabel tarm/mageproblemer. Men de mer spiseforstyrrede problemene har komt mer og mer de siste årene. Begynte med overspising, som utviklet seg til bulimi, og nå veksler det mellom anoreksi og bulimi. Jeg spiser nesten ikke på 1-2 uker og "alt" går veldig "bra". Har veldig strenge regler rundt mat osv. og ALT går på kalorier og vekt, men jeg føler likevel jeg fungerer ganske greit i disse periodene. Men så skjer det som oftest et eller annet og jeg overspiser...Og om det først skjer så klarer jeg som oftest ikke stoppe etter bare en gang, går som oftest med hodet først inn i en "bulimisk periode"...Jeg kan gå fra å spise ekstremt lite til å spise mer på noen timer enn jeg gjør på flere uker...Blir såklart ekstremt dårlig, både fysisk og psykisk. Dette har ført til flere selvmordsforsøk, og de siste månedene har det bare blitt verre og verre. Når bulimien tar over blir alt totalt svart og jeg vil bare dø. Føler alt er ødelagt. Har vært innlagt flere ganger på sykehus pga depresjon/suicidalitet/personlighetsforstyrrelse, men aldri pga. spiseforstyrrelse...Har sett litt på capio anoreksisenter og modum bad, men jeg klarer ikke overbevise meg selv om at jeg er "verdig" til å komme en sånn plass, jeg er altfor tjukk og det eneste jeg trenger er mer selvkontroll. BMI'en min er riktignok undervektig, men likevel ikke så mye at jeg får noen akutthjelp for å si det sånn. Men samtidig som jeg føler meg altfor stor og fæl til å tørre søke etter hjelp, så vet jeg at jeg kommer til å ta selvmord om dette fortsetter. For jeg klarer rett og slett ikke dette. Men har jeg "rett" til å få hjelp hos f.eks capio eller modum? Jeg vet sikkert burde snakke med de, men jeg er livredd for avslag, så jeg vet ikke om jeg tør. Jeg føler meg bare så utrolig verdiløs og aleine om dette...Og ikke minst egoistisk som lar det går ut over de rundt meg. Får jo høre at jeg må skjerpe meg, og tro meg, det er ingenting jeg vil mer, men jeg klarer det ikke :(
|
Therese
16.06.2010 22:37
|
trenger hjelp (skrevet kl 19.47)
Hei Vil begynne med å si at det å bli frisk fra en spiseforstyrrelse ikke handler om å skjerpe seg. Hadde det vært så lett hadde mange av oss vært friske for lenge siden. For er det noe vi har er det viljestyrke. Maten er ikke problemet, men kun symptomet. Maten brukes som en redningsbøye, en måte å håndtere vanskelige følelser. Man kan si at spiseforstyrrelsen er noe man trenger for å kunne håndtere hverdagen…og livet. For å komme seg ut av spiseforstyrrelsen må man derfor løse det som ligger bak det. Og først da vil behovet for å missbruke mat forsvinne. Du skriver at du har hatt en spiseforstyrrelse i noen år. Lurer veldig på hva som gjør at maten tar så mye plass Hva var det som gjorde at maten ble så viktig? Grunnen til at jeg lurer er som sakt at maten i seg selv kun er en utrykksform. Det å ta avstand fra mat eller overspise blir da en måte å ta avstand fra problemene på. Dette er som du sikkert har merket en kortvarig løsning. For tankene kommer tilbake når man slutter å missbruke maten. Etter så mange år er det ikke sikkert disse tankene ligger i bevisstheten. Derfor kan en nyttig øvelse være når matsuget eller frykten for mat melder seg å forsøke å stoppe opp og tenk, hva er det egentlig jeg trenger nå? Er det trøst, omsorg, en skulder å støtte meg på eller noe helt annet. Jeg vet at det er veldig vanskelig, men klarer du det ikke på første forsøk så prøv i igjen, øvelse gjør mester. En annen ting du kan tenke over er hva som skal til for å bryte den vonde sirkelen når du sitter der med maten. Når man gjør som du spiser veldig lite over lengre perioder vil kroppen begynne å gå på sparebluss. Tanker omkring mat vil dermed forsterkes og risikoen for å overspise øker betraktelig. Når man da sprekker blir det ofte en skikkelig sprekk. Og som du selv skriver er dette veldig slitsomt. I tillegg er det, som du sikkert vet, skadelig for kroppen. Risikoen for beinskjørhet, elektrolytt forstyrrelser og hjerte problemer øker. Sier ikke dette for å skremme deg eller belære deg, men kun for å informere deg om hva dette kan gjøre med kroppen. Tenker at det er viktig å vite. Som du selv er inne på trenger man ofte litt hjelp på veien for å komme seg ut av det. Mange med spiseforstyrrelser tenker som deg at man ikke er verdt behandling eller at det sikkert er noen som trenger plassen mer enn en selv. Alle mennesker har verdi. Du også =) Alle mennesker fortjener å få hjelp. Du også =) Ut i fra det du skriver virker du som en jente som alltid setter andres behov først, og føler deg dermed egoistisk ved tanken på å prioritere deg selv. Tenker at dette er det minst egoistiske du gjør. For se det på den andre siden ved at du blir frisk kan du hjelpe dine nærmeste mye bedre, og du vil slippe å ha dårlig samvittighet for å være en byrde. Alle har rett på behandling når de er syke. Det være seg psykolog hjelp eller innleggelse på institusjon. Problemet er kapasitet mangelen. Derfor vil du ikke få avslag på søknaden din, men det kan hende at det venteliste. Men vil at du skal vite at de som tar avgjørelser om hvem som skal få behandling og når de skal få det ikke gjør ikke dette med lett hjerte. Hva har du å tape på å søke? Vet ikke hvor du bor, men det jeg vet at Ullevål sykehus har en dagavdeling som begynner med ny gruppe etter sommeren og der er det fortsatt ledig plass. Kan ikke garantere at dette vil fungere for deg, for som du sikkert har erfart så er det veldig individuelt hva som passer for hver enkelt. Men vil bare informere om tilbudet. De nærmeste vet ofte ikke hvordan man skal håndtere det at ens datter er syk. Noe som du kanskje har erfart. Ofte prøver de å hjelpe så godt de kan, men det kan oppleves helt feil. Vet ikke om dette gjelder deg, men vil informere deg om at vi tilbyr samtaler med foreldre og kjærester i Oslo, Trondheim og Kristiansand. 23. Oktober arrangerer vi et ett dags kurs for pårørende. I tillegg selger vi en håndbok for pårørende. De er også hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss hvis det skal være noe du lurer på. Vet ikke om dette er noe for deg og dine, men ville bare gjøre deg oppmerksom på de tilbud som finnes. IKS har også en rekke tilbud som du kan benytte deg av. Ingen av oss er psykologer, men har selv personlig erfaring med spiseforstyrrelser og hvordan komme seg ut av den - for det går ann å bli frisk! (selv om det kanskje virker litt umulig akkurat nå). Av tilbud som finnes hos oss er temakvelder, åpnekvelder, helgekurs, selvhjelpsgrupper. Man kan også være frivillig hos oss. Vi har lokallag i Oslo, Trondheim og Kristiansand. Her kan man delta på ulike dugnads aktiviteter (eks, skrive i medlemsbladet vårt, pakke medlemsbladet, stemple konvolutter o.l). I Oslo har vi også eget bibliotek hvor man komme å enten låne en bok eller to eller sitte der å lese. Utenom dette arrangerer vi hvert år en sommerleir for jenter med spiseforstyrrelser. I år skal vi til Flisa rett ved Kongsvinger (ikke langt fra Gardermoen). Det er fremdeles plass. Sommerleir er et sted hvor man kan møte andre i samme situasjon som deg. Her vil det være jenter i ulike aldre og som er på ulike stadier av tilfriskningsprosessen. Mange føler en stor støtte i å kunne møte andre å utveksle erfaringer, og ikke minst slippe å ha en fasade for alle vet hvordan det er å ha en spiseforstyrrelse. Her kan du høre hvordan hjelp andre får eller har fått, og hvor de har henvendt seg. Leiren er bygget opp slik at det er kurs på formiddagen og sosiale aktiviteter på ettermiddagen. Du velger selv hvor mye og hva du vil delta på (kurset på formiddagen er obligatorisk). På våre nettsider finner du mer informasjon om årets sommerleir og en tekst skrevet av en tidligere sommerleir deltager. Hvis du har noen spørsmål angående leieren er det bare å ta kontakt med oss. Så sees vi kanskje i slutten av juli. Vet at det kan være vanskelig å tro at det går ann å bli frisk. Men det gjør det. Det er vi i IKS eksempler på. Vil anbefale deg å ta en titt på innlegget under. Der har en jente skrevet om det å jobbe seg ut av spiseforstyrrelsen. Tenker at hun kanskje kan være med å inspirere deg til å fortsette å kjempe. For tenker at du helt klart kan bli frisk. Ved å skrive inn her viser du klart at du vil ta ansvar for eget liv, men trenger bare litt hjelp å støtte på veien. Så vil jeg bare avslutningsvis si at du er verdt masse, husk det =) Husk at det er bare å ta kontakt med oss hvis det skal være noe (tlf 22 94 00 10) eller du bare trenger å prate med noen. Lykke til =)
|
|
