|
|
Udefinert
18.06.2010 01:16
|
Det blir bare verre ... Trenger sårt råd! Besvart 18.06.10
Jeg er en jente på 28 som i mange år har slitt med et problematisk forhold til mat. Jeg aner ikke når det hele begynte, men jeg kan huske tilbake til tiårsalderen at jeg allerede da gjerne ville være tynnere (som bestevenninnen min, som en sommer kom hjem betraktelig tynnere etter en ferietur). Jeg trener vanligvis flere ganger i uken og basisen i kostholdet mitt er sunn og variert. Jeg kan mye om helse og kosthold og holder meg oppdatert på nye trender (som supermat, raw food osv). Et godt utgangspunkt skulle man tro. Men jeg sliter hver eneste dag, hva skal jeg spise, hvor mye, hva skal jeg unngå osv - det går mye tid med til å tenke på mat, ekstremt mye faktisk. Det går sjeldent en dag uten at jeg har dårlig samvittighet for noe jeg har spist, enten det går på mengde eller type matvare. Ofte bare MÅ jeg i kjøleskapet og jeg overspiser i perioder før jeg klarer å hente meg inn igjen litt og så er det på 'an igjen. Jeg er ikke blant dem som hamstrer mengder mat i butikken og spiser i smug på den måten, men jeg tar alt jeg kommer over i kjøleskapet og matskapet. Samboeren min prøver å være forståelsesfull, men skjønner at det for ham er helt absurd at jeg har klart å dytte nedpå hele nugattien han kjøpte samme dag, eller o'boyen eller hva som helst. Det trenger ikke være så usunt heller. Det er lenge siden jeg innså at jeg har et problem, og jeg var medlem av IKS en periode og deltok i en samtalegruppe en periode. Dette hjalp første gangen, men jeg tror det var kun fordi jeg fikk lettet en del vanskelige tanker og delt dem med andre. Etterhvert innså jeg at det ikke var for meg, jeg fikk ikke mer ut av møtene etter første gang. Så oppsøkte jeg psykolog, som mente atferden min minnet mer om tvangstanker enn en spiseforstyrrelse, og at maten var en del av tvangshandlingene. Han fokuserte mye på mindfullness og yoga, men det hjalp meg ikke nevneverdig. Så jeg byttet til en ny en. Hun gikk mye mer i dybden og ba meg fortelle alt om livet mitt fra barndom til dags dato. Dette fikk meg til å innse at jeg har vært uheldig med menneskene jeg har hatt rundt meg (drlige venner, lærere osv), noe som kan ha bidratt til å knekke selvtilliten og selvbildet. Men etter en stund kom jeg meg ikke videre og ingen konkrete tips fra henne har hjulpet meg til å ha mindre tvangstanker eller bedre følelser/kontroll på mat og følelser. Nå er jeg gravid med mitt andre barn, og alt har bare eksalert noe voldsomt. Jeg overspiser hver dag (fra middagstid og utover virker som et kritisk punkt for min del). Aner ikke hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal takle detJeg veksler mellom å google "slankerkur", "tvangstanker", "spiseforstyrrelser" osv, og vet ikke hvor jeg skal begynne. Er det best å prøve å holde vekten stabil/slanke meg eller bør jeg fokusere på det psykiske? Og hvordan i alle dager gjør jeg dette når jeg ikke vet hvorfor jeg tvangsspiser? Setter utrolig pris på svar! Kanskje dette ble litt rotete og uklart, men jeg skal love at det er mye mer kaotisk inni meg ....
|
Therese
18.06.2010 21:46
|
det blir bare verre...trenger sårt råd!
Hei Skjønner godt at alle tankene omkring mat, kropp, vekt og tvang fører til kaos. Vil gi deg ros at du har oppsøkt hjelp og forsøkt å få orden, og en forklaring på hvorfor ting er som det er. Lurer veldig på hva som gjør at maten tar så mye plass i livet ditt. Hva var det som gjorde at maten ble så viktig? For maten i seg selv kun er en uttrykksform, en redningsbøye, for de problemer som ligger under. Når følelsene eller tankene blir for store og uhåndterbare blir maten et middel for å roe ned disse. Ved å spise for man fred for tankene. Dette er som du har merket en kortvarig løsning. For når man sutter å overspise så kommer tankene tilbake. Etter så mange år er det ikke sikkert disse tankene ligger i bevisstheten, noe du beskriver. Derfor kan en nyttig øvelse være når matsuget melder seg forsøke å stoppe opp og tenk, hva er det egentlig jeg trenger nå? Er det trøst, omsorg, en skulder å støtte meg på eller noe helt annet. Jeg vet at det er veldig vanskelig, men klarer du det ikke på første forsøk så prøv i igjen, øvelse gjør mester. En annen ting du kan tenke over er hva som skal til for å bryte den vonde sirkelen når du sitter der med maten. For mange hjelper det at en kjæreste, samboer, familie o.l. forstyrrer en. Mange føler en lettelse over at andre tar kontrollen. Du skriver at samboeren din prøver å være forståelsesfull, men at det ikke er lett for han. Har du fortalt samboeren din hva du trenger av han? Ofte er irritasjon, sinne og frustrasjon reaksjoner som kommer når man ikke vet hva annet man skal gjøre. Du skriver at du har fortalt om problemene dine, lurer på hvor mye du har fortalt. Med det mener jeg hvor mye informasjon du har gitt om hvordan spiseforstyrrelsen utarter seg og hva han kan gjøre for å hjelpe deg. Hvis du ikke har gjort dette vil jeg anbefale deg å gjøre dette slik at han får en bedre forståelse av problemet og kan hjelpe deg er du er. Hvis du synes det er vanskelig så er han hjertelig velkommen til å ringe oss så kan vi gi han litt informasjon eller komme på en samtale her hos oss. Vi har også en pårørende bok vi selger som kanskje kan være nyttig. Mange med spiseforstyrrelser gjør som du spiser veldig restriktivt i løpet av dagen og overspiser til middag og på kvelden. En av grunnene til at dette skjer er at de spiser for lite i løpet av dagen og dermed får et veldig lavt blodsukker som trigger overspisningene på kvelden. For når kroppen har et jevnt blodsukker vil tankene omkring mat minske (siden kroppen fysisk ikke trenger mat). Dette vil ikke fjerne mattankene helt siden maten også tilfredsstiller er psykisk og emosjonelt behov. Men ved å spise regelmessig vil du merke at du får mer energi og overskudd til å håndtere mattankene dine. Det vil også hjelpe deg å stole på metthetsfølelsen. Her i IKS er vi klare på at ingen type mat er farlig. Med det mener jeg at man kan spise all type mat uten å ta skade av det. Problemet er når kosten blir veldig ensidig. For kroppen trenger alle de ulike næringsstoffene som finnes (karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler) for å fungere optimalt. Dette er spesielt viktig for en som trener. Mange, slik som du, synes at dette med type mat, måltidsmønster og porsjons størrelser er vanskelig og har stor nytte av en ernæringsfysiolog. Personen vil kunne hjelpe deg både med regelmessige måltider og måltidsinnhold. Henvisning fås hos din fastlege. Du skriver at du har vært i kontakt med 2 ulike psykologer med to ulike tilnærminger som har fungert i større eller mindre grad. Mange opplever, slik som du, å måtte bytte psykolog flere ganger for å finne den "rette". For som du sikkert har merket er det mange faktorer som spiller inn hvor kjemi og tillitts forholdet mellom deg og terapeuten er det som er avgjørende. Derfor er det ikke din feil at de foregående psykologene ikke har kunne hjelpe deg bedre, kjemien stemte rett og slett ikke (dessverre). Vil derfor råde deg til å forsøke å oppsøke en ny psykolog eller evt. en avdeling for spiseforstyrrelser (finnes ved flere sykehus). Tenker at den erfaringen du hadde fra de foregående gangene kan du nå anvende til å finne en ny som kan gi deg det du trenger. Skriv gjerne opp en lite over ting du trenger og forventer av psykologen. Det er mye lettere å jobbe sammen når man jobber ut i fra samme mål. Dette med psykologer kan være skremmende. Men husk de er helt vanlige mennesker med et sterkt ønske om å hjelpe, hjelpe deg til å få et bedre forhold til mat og klare å spise i stedet for å spytte det ut igjen. Som sakt skjønner jeg at det kan være vanskelig å oppsøke en ny psykolog når man har hatt en dårlig erfaring, men som du selv sier så orker du ikke å leve slik lenger, og det trenger du heller ikke. Det går ann å bli frisk. Det er vi i IKS eksempler på. Tenker at man ikke mister kontroll ved å bli frisk, man gjenvinner kontrollen, kontrollen over eget liv og egne tanker. Man er selv herre i eget hus. Vet ikke om du har vurdert det, men vi i IKS arrangerer hvert år en sommerleir for jenter med spiseforstyrrelser. Du er hjertelig velkommen selv om du er gravid. I år skal vi til Flisa rett ved Kongsvinger (ikke langt fra Gardermoen). Det er fremdeles plass. Sommerleir er et sted hvor man kan møte andre i samme situasjon som deg. Her vil det være jenter i ulike aldre og som er på ulike stadier av tilfriskningsprosessen. Mange føler en stor støtte i å kunne møte andre å utveksle erfaringer, og ikke minst slippe å ha en fasade for alle vet hvordan det er å ha en spiseforstyrrelse. Leieren er bygget opp slik at det er krus på formiddagen og sosiale aktiviteter på ettermiddagen. På kurset kan du få hjelp til å sortere ut tankene dine og prøve å se ting ut i fra andre vinkler. Noe som kan være med på å gi deg bedre innsikt i spiseforstyrrelsen og hvordan du kan komme deg ut av den. Du velger selv hvor mye og hva du vil delta på (kurset på formiddagen er obligatorisk). På våre nettsider finner du mer informasjon om årets sommerleir og en tekst skrevet av en tidligere sommerleir deltager. Hvis du har noen spørsmål angående leieren er det bare å ta kontakt med oss. Så sees vi kanskje i slutten av juli. Håper med dette at ting kanskje ble litt klarere. Hvis du fremdeles skulle sitte igjen med spørsmål og tanker (det er helt lov) så husk at det er bare å ta kontakt med oss hvis det er noe (tlf 22 94 00 10) eller du bare trenger å prate. Vi er her for å hjelpe. Lykke til =)
|
|
