|
|
jente 25.
27.06.2010 00:12
|
vil gjerne komme ut av dette og være glad igjen.. Besvart 29.06.10
er ny på denne siden og trenger å dele tankene mine med noen..Har siden jul nå hatt ekstremt mye tankekjør rundt mat, vekt kalorier osv. Har alltid hatt et par kilo ekstra, men har ikke hatt noen store problemer med det. I februar 2009 gikk jeg og ekssambo fra hverandre, vi har en datter sammen som nå er 3 år. jeg tok mye av, traff en jeg ble forelsket i, veldig fornøyd med endelig å føle meg tynn, og levde et veldig godt liv. Jeg ble sammen med denne mannen. Han er veldig gla i mat, og har ikke et særlig sunt kosthold, noe som gjor at jeg også ble revet med i denne usunne livsstilen. det gjor jo ikke no, for jeg var jo blitt så tynn og ikke la jeg på meg heller, menplutselig begynte kiloene og komme på igjen og jeg fikk fullstendig panikk. Hele dette styret begynte med at jeg skulle legge om kostholdet mitt, hvilket jeg gjor. jeg begynte å spise sunn mat, og trene slik som jeg hadde gjort tidligere. dette fungerte veldig bra, kiloene gikk av igjen, men hva skjedde? jo, jeg fikk blod på tann. Jeg tok av mer enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt, men var rimelig fornøyd med det. jeg hadde kontroll, trente og gikk stadig ner. plutselig var jeg der at jeg rett og slett sluttet å spise. da jeg hadde datteren min spiste jeg alltid middag med henne, men ellers holdt jeg meg unna mat. ingenting gjennom hele arbeidsdagen, kanskje et halvt eple, pære e.l. Plutselig kranglet jeg med meg selv om jeg skulle spise 1,2 eller kanskje ingen knekkebrød? ikke engang sunn mat ville jeg ha, og jeg klarte meg vanvittig bra også, det var ingenting som fristet, ikke godterier eller den slags heller. Men da dette hadde pågått i mange måneder, begynte jo selvsagt kroppen å skrike etter mat og næring, og plutselig gikk jeg fra ikke å ha lyst på noe mat til å kun tenke på hva jeg ville spise, hvilken sjokolade, hvilken chpis., hva til middag osv... da var helgene redningen, da fikk jeg " lov" til å spise. Jeg ble for noen måneder siden for sliten, utbrendt til å trene, og har siden ikke satt foten på treningssenteret, som jeg i grunn elsker. nå orker jeg ikke tanken på det engang. Føler at jeg for tiden overspiser, jeg har ingen problemer om dagen som regel, og når jeg har besøk/er med kjæresten, men sliter hvis jeg er alene. Jeg tror nok ikke jeg overspiser, men føler det slik iom at jeg er vant til å spise så lite. dette har resultert i at jeg gjentatte ganger har kastet opp. det var dette jeg var redd for, at jeg skulle miste kontrollen, og begynne og trykke i meg mat. Jeg føler jeg er veldig langt inne i dette nå, helt på bunnen, deprimert, trist, lei og tom innvendig.. kjenner ikke meg selv igjen.. lei av å ikke kunne tenke normalt rundt mat, lei av å ha dårlig samvittighet etter jeg har spist.. ingenting gjør meg glad lengre, (forutenom datteren min) ikke shopping, trening, kjæresten min.. orker ikke å kose, vil ikke gå på jobb, vil helst bare ligge å glo tomt inn i veggen. kan ikke huske sist jeg følte ekte glede. dette tærer selvfølgelig på forholdet. vi skal flytte sammen iløpet av sommeren, men vi har problemer pga meg, er hele tiden irritert, mutt, frekk, sint, sur osv. snakker litt med han om dette, men synes det er vanskelig fordi jeg føler han ikke forstår og tar det på alvor. Jeg har vært i kontakt med fastlegen min, og fortalt om problemet mitt. det eneste problemet jeg har med kroppen min er at jeg har fått endel ekstra hud og dødt fettvev på magen etter svangerskapet. den er deformert, slapp og vil ikke vekk uansett hvor tynn jeg blir. dette gjør at jeg har angst for å legge på meg, for da vil denne huden og fettet bare komme enda lengre ut, da "normalt" fett vil legge seg bak. jeg vet jeg er tynn, jeg vil legge på meg på resten av kroppen, men så lenge magen er der nekter jeg. eg har diskutert bukplastikk med fastlegen min og vi tror det kan hjelpe. men det er en stor avgjørelse å ta. jeg har vært på konsultasjon og ordnet med finansiering, alt som gjenstår er bare å booke time, men tenkt om det blir mislykket. jeg skal til legen igjen til uken, skal da si at jeg ønsker å prate med noen, har hatt en ganske ustabil og vanskelig oppvekts, og mistet moren min på en traumatisk måte for 3 år siden. dette matproblemet er vell gjerne bare det som har fått det til å renne over og jeg har truffet veggen, kraftig. er ikke enkelt å innrømme for seg selv at man trenger hjelp når man har vært sterk og klart seg selv hele livet. trodde aldri jeg skulle oppleve dette. vil så gjerne bli frisk igjen, for meg, datteren min og den nye etterlengtede familien min. men er så redd for at det er for sent... dette ble veldig langt, en håper noen tar seg tid til å lese. det var godt å få satt ord på problemet.
|
Therese
29.06.2010 21:42
|
vil gjerne komme ut at dette og være glad igjen..
Hei Selvfølgelig skal vi lese hva du har skrevet inn til oss. Du er like viktig for oss som alle andre er. Godt å høre at det hjalp å sette ord på ting. Ofte er det slik at når man holder det inni seg så vokser klumpen i magen seg veldig stor og føles til slutt helt uhåndterlig, men vet å sette ord på ting og få sortert tankene litt så ser man at ting kanskje ikke var så hel svart som man trodde. Det er en av grunnene til at IKS ble grunnlagt for over 20 år siden, vi vet hvordan det er å gå konstant rundt å tenke på mat og vekt og vi vet at det hjelper å prate om det, sette ord på ting. Det er ganske vanlig (dessverre) at en anorektiker går over til bulimi og/eller overspisning. For det er som du selv sier man skal jo spise, men så kommer angsten og den dårlige samvittigheten og da er det ikke like rett å beholde maten. Men som du selv sier så løser ikke dette problemet, det bare overføres fra anoreksien til bulimien. Mye av årsaken til dette er at man igjen begynner å få tilbake den naturlige sult og metthets følelsen. Når man da underspiser i løpet av dagen er det lett å få et spisekick på kvelden. Når det gjelder hva som er underspising og hva som er overspising så er det ofte veldig subjektivt hos en spiseforstyrret. Med det mener jeg at mange tror man overspiser selv om man ikke gjør det. Vet ikke om dette gjelder deg, men det er veldig vanlig for en anorektiker å få et forstyrret bilde av porsjons størrelser, man klarer ikke lenger å vurdere hva en normal porsjon mat er. Hvis man da spiser mer enn planlagt ut i fra sin plan så betraktes det ofte som en overspisning uavhengig av mengde mat som er spist. Så mitt spørsmål til deg er: når du sier du overspiser er dette en reel overspisning eller er det kun en subjektiv overspisning? Ut i fra hva du skriver virker det som vi har funnet ut en del ting som er årsaken til spiseforstyrrelsen, men ikke klarer å komme deg ut at det. For maten i seg selv kun er en uttrykksform, en redningsbøye, for de problemer som ligger under. Når følelsene eller tankene blir for store og uhåndterbare blir maten et middel for å roe ned disse. Ved å spise for man fred for tankene. Dette er som du har merket en kortvarig løsning. For når man sutter å overspise så kommer tankene tilbake. Etter så mange år er det ikke sikkert disse tankene ligger i bevisstheten, noe du beskriver. Derfor kan en nyttig øvelse være når matsuget melder seg forsøke å stoppe opp og tenk, hva er det egentlig jeg trenger nå? Er det trøst, omsorg, en skulder å støtte meg på eller noe helt annet. Jeg vet at det er veldig vanskelig, men klarer du det ikke på første forsøk så prøv i igjen, øvelse gjør mester. En annen ting du kan tenke over er hva som skal til for å bryte den vonde sirkelen når du sitter der med maten. For mange hjelper det at en kjæreste, samboer, familie o.l. forstyrrer en. Mange føler en lettelse over at andre tar kontrollen. Du skriver at det ikke virker som samboeren din forstår problemet, på samme tid skriver du at du helst ikke prater med han om det. Lurer derfor på om du har fortalt han ordentlig på en alvorlig måte hva problemet går ut på og hva han kan gjøre for å hjelpe deg. Kanskje han ikke har forstått omfange eller alvoret i problemet. Ofte er irritasjon, unngåelse, sinne og frustrasjon reaksjoner som kommer når man ikke vet hva annet man skal gjøre. kanskje han rett og slett ikke vet hva godt han skal gjøre og dermed velger (som gutter ofte gjør) å ikke gjøre noen ting. Vil derfor anbefale deg å sette deg ned meg han å fortelle hvordan ting egentlig er. Hvis du synes det er vanskelig så er han hjertelig velkommen til å ringe oss så kan vi gi han litt informasjon eller komme på en samtale her hos oss. Vi har også en pårørende bok vi selger som kanskje kan være nyttig. Som nevnt over så vil mange med spiseforstyrrelser (spesielt tidligere anorektikere) spiser veldig restriktivt i løpet av dagen og overspiser til middag og på kvelden. En av grunnene til at dette skjer er at de spiser for lite i løpet av dagen og dermed får et veldig lavt blodsukker som trigger overspisningene på kvelden. Kan dette være årsaken til at du overspiser på kvelden? For når kroppen har et jevnt blodsukker vil tankene omkring mat minske (siden kroppen fysisk ikke trenger mat). Dette vil ikke fjerne mattankene helt siden maten også tilfredsstiller er psykisk og emosjonelt behov. Men ved å spise regelmessig vil du merke at du får mer energi og overskudd til å håndtere mattankene dine. Det vil også hjelpe deg å stole på metthetsfølelsen. Her i IKS er vi klare på at ingen type mat er farlig. Med det mener jeg at man kan spise all type mat uten å ta skade av det. Problemet er når kosten blir veldig ensidig. For kroppen trenger alle de ulike næringsstoffene som finnes (karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler) for å fungere optimalt. Dette er spesielt viktig for en som trener. Mange, slik som du, synes at dette med type mat, måltidsmønster og porsjons størrelser er vanskelig og har stor nytte av en ernæringsfysiolog. Personen vil kunne hjelpe deg både med regelmessige måltider og måltidsinnhold. Henvisning fås hos din fastlege. Når det gjelder den plastiske kirurgien er det kun du som kan ta avgjørelsen om det er det rette for deg. Det jeg tenker er viktig å tenke på er om en slik operasjon vil løse det virkelige problemet, det som ligger bak overopptattheten på kropp og utseende. For som du selv har erfart så skulle du bare litt ned i vekt, men ente opp med å gå ned mer enn planlagt. For mange ender det slik med plastisk kirurgi også. Problemet er ikke løst og dermed finner man noe annet feil med sin egen kropp. Sier ikke at dette gjelder deg, men vil at du skal være klar over dette. Ut i fra hva du skriver så virker det ikke som om du har fått noe hjelp for problemet. Og som du også skriver ønsker du å være glad og ha overskudd. Det er mulig, det vet vi i IKS. For tenk på all den energien du bruker på å tenke på mat og kropp. Her er det masse av energi og ta av. Du har jo også selv erfart at det hjelper å sette ord på ting. Dette kan en psykolog hjelpe deg med. Han kan også hjelpe deg å nøste opp i de tanker og følelser du har og hjelpe deg tilbake til livet igjen. Mange synes dette med psykologer er skremmende. Men vil at du skal vite at dette er mennesker med et genuint ønske om å hjelpe (ellers hadde de ikke valgt dette yrke). En psykolog vil se på deg som en ressurssterk person som trenger hjelp til å forvalte sine ressurser på best mulig måte. Vi i IKS har en rekke tilbud og aktiviteter gjennom året. Tenker at kanskje sommerleir kan være noe for deg. Hvert år arrangeres en sommerleir for jenter med ulike grader og former for spiseforstyrrelser. I år skal vi til Flisa rett ved Kongsvinger (ikke langt fra Gardermoen). Det er fremdeles plass. Sommerleir er et sted hvor man kan møte andre i samme situasjon som deg. Her vil det være jenter i ulike aldre og som er på ulike stadier av spiseforstyrrelsen. Mange føler en stor støtte i å kunne møte andre å utveksle erfaringer, og ikke minst slippe å ha en fasade for alle vet hvordan det er å ha en spiseforstyrrelse og ukontrollert slanking og overspisning/oppkast. Leieren er bygget opp slik at det er kurs på formiddagen og sosiale aktiviteter på ettermiddagen. På kurset kan du få hjelp til å sortere ut tankene dine, prøve å se ting ut i fra andre vinkler og få kontroll over slankingen. Noe som kan være med på å gi deg bedre innsikt i spiseforstyrrelsen og hvordan du kan komme deg ut av den. Du velger selv hvor mye og hva du vil delta på (kurset på formiddagen er obligatorisk). På våre nettsider finner du mer informasjon om årets sommerleir og en tekst skrevet av en tidligere sommerleir deltager. Skjønner at dette kan virke skummelt. Men vil at du skal vite at dette er helt normale jenter som alle har en ting til felles, de har problemer med mat. Her dømmer vi ingen og alle blir satt like stor pris på. Hvis du har noen spørsmål angående leieren er det bare å ta kontakt med oss. Så sees vi kanskje i slutten av juli. Håper med dette at ting kanskje ble litt klarere. Hvis du fremdeles skulle sitte igjen med spørsmål og tanker (det er helt lov) så husk at det er bare å ta kontakt med oss hvis det er noe (tlf 22 94 00 10) eller du bare trenger å prate. Vi er her for å hjelpe. Lykke til =)
|
|
