|
|
Mari
11.07.2010 12:24
|
Usikker og redd. Besvart 16.07.10
Hei! Jeg er ei jente på 20år som er innlagt for å få behandling for spiseforstyrrelser (anoreksi). Jeg har lagt på meg raskt og mye i løpet av det siste halvåret, og er ikke så mange kilo under normal BMI lenger. Siden det nå er sommerferie, er institusjonen stengt de neste ukene (hjelp!), og jeg har ingen mulighet til å henvende meg til de når jeg har spørsmål. Jeg skal følge den samme kostlissten hjemme som jeg følger der. I dagmorges forsov jeg meg, og kom 45min for sent til frokosten. Jeg var ikke sulten i det heletatt, for jeg spiste enn del ekstra mat lørdag kveld. ...Men nå eg jeg veldig i tvil om hvordan jeg skal gjøre det resten av dagen med spising. Jeg lurer på om jeg skal kompansere noe for i går, og om jeg skal spise lunch til samme tid, selv om den nå kommer ganske kjapt, om jeg skal hoppe over lunch og ta middag som neste måltid, om jeg skal forskyve flere måltider... Jeg er veldig i tvil, og hodet er fullt av kaos. Disse småspørsmålene blir veldig viktige akkurat nå, og jeg kjenner meg svimmel og på gråten. ...Og så klarer jeg ikke å la være å tenke på forbrenning og kcal når jeg er i aktivitet. Og jeg har ikke lyst til å tenke på disse tingene i det hele tatt. Jeg har lyst til å LEVE, og være fysisk aktiv fordi jeg har lyst, tar vare på meg selv, og synes det er gøy. ...Men som sagt så tenker jeg på at jeg trener med en gang jeg beveger meg, og blir dermed veldig redd for å gjøre noe galt, får mye skyldfølelse, og har det ikke noe greit. Samtidig så kjenner jeg på en trang til å gå ut å bevege meg hele tiden. Jeg får ikke fred inni meg når jeg sitter i ro. ...Og jeg får som sagt dødsens dårlig samvittighet når jeg ikke er i ro. Livet er ikke særlig greit, egentlig, og jeg er redd for at jeg skal ha det sånn som dette resten av livet. Og så føler jeg meg veldig stor hele tiden, samtidig som jeg skammer meg over at jeg lar utseende bli så viktig for meg. Jeg håper virkelig jeg klarer å slutte å bry meg om og bekymre meg for hvilken størrelse kroppen min er i, oghva andre mener om den. Jeg skulle virkelig ønske med hele meg at jeg til og med kan bli fornøyd en gang, og konfortabel med utseende, selv om jeg har valker her og der. Jeg blir så sint på meg selv fordi jeg ikke er det. Tror du/dere dette er oppnåelig og realistisk? Håper dere svarer! Hilsen meg!
|
Mona
17.07.2010 00:20
|
Usikker og redd
Hei, Mari! Først har jeg lyst til å svare deg på det du skriver om nederst i innlegget - om det er mulig for deg å bli komfortabel med kropp og utseende. Ja, det er det. Når man står midt i en spiseforstyrrelse, er det vanskelig å se hvordan det kan bli annerledes - du er ikke alene om å lure på det! Men vi har mange som har erfart at det er mulig, og det er det for deg også. Imidlertid er det en prosess som tar tid. Du har kommet i gang, du er i behandling, og det at du tenker over disse spørsmålene, er et godt tegn i seg selv. Det er viktig at du forsøker å være tålmodig med deg selv nå. Ting kommer til å bli annerledes. Du vil etter hvert kunne være fysisk aktiv fordi er gøy og fordi du har lyst og ønsker å ta vare på deg selv. Jeg har selv erfart at dette mulig! Det tar tid å komme dit, og man er nødt til å ta ett steg av gangen. Å bli frisk fra en spiseforstyrrelse innebærer blant annet å bli bedre kjent med seg selv - å bli bedre kjent med egne tanker, følelser, behov, interesser, verdier, osv; å kunne kjenne på dette og å kunne uttrykke det. Man trenger også å lære seg andre måter å håndtere tanker og følelser på. Spiseforstyrrelsen er en redningsvest vi bruker for å "holde oss flytende" i livet, den blir f. eks. en flukt eller en måte å ta kontroll på. Imidlertid er dette, som de fleste etter hvert erfarer, en lite konstruktiv og varig løsning, det blir slitsomt, og spiseforstyrrelsen stjeler enormt med tid, krefter og energi. En del av prosessen med å bli bedre, handler dermed om å skaffe seg andre, mer konstruktive verktøy for å håndtere livet. Du skriver at du er innlagt, og at du har kommet deg opp i vekt og snart nærmer deg normal BMI. Du har altså gjort en kjempejobb så langt, og det skal du være stolt av og gi deg selv god kreditt for! Når det er sagt; det er ikke bare enkelt å håndtere en vektoppgang - ofte utløser dette mye tanker og følelser som tidligere lå mer gjemt bak spiseforstyrrelsen. Jeg håper derfor veldig at du der du er innlagt også får tilbud om samtaler med fagfolk (lege, psykolog/psykiater osv). Det å lære seg å kjenne etter hva som skjer i en, og å kunne sette ord på og uttrykke dette, er enormt viktig, og det er vanskelig å finne ut av sånt alene. Samtaleterapi er derfor veldig viktig for de aller fleste. Vi trenger noen som kan hjelpe oss med å bli bedre kjent med oss selv, som kan hjelpe oss med å få oversikt over tanker og følelser og hvordan vi kan lære å forholde oss til dette. Når det gjelder kostliste: Jeg skjønner at det skremmer deg at du står alene med dette i sommer. Håper imidlertid at du klarer å følge den så godt du kan. Du stiller er konkret spørsmål om dette i innlegget, og jeg tenker at i slike tilfeller, er det best om du klarer å "hente deg inn" ved neste måltid, siden dette med å spise faste måltider osv antakelig er noe som er ganske nytt for deg. Målet er jo at man etter hvert skal kunne spise etter sult- og metthetssignaler, men dette er vanskelig for mange i begynnelsen. For meg var det en periode viktig å spise etter klokka, hver tredje time, enten jeg var sulten eller ikke. På den måten fikk jeg en rytme i det, jeg unngikk å "skli ut", og fikk på den måten tilbake sult- og metthetssignaler. I det tilfellet du spør om, ville jeg dermed spist lunsj til vanlig tid, selv om den kom litt tett oppå frokosten, heller enn å vente til middag. Det er viktig at det ikke går for lang tid mellom måltidene i begynnelsen, og det er bedre å komme inn i rett tidspunkt igjen med en gang. Du er godt i gang, og det er ikke rart at hodet ditt er fullt av spørsmål og kaos nå - alle har slike perioder hvor man ikke vet hva som er riktig, hvor man er forvirret og lei og ønsker at ting var annerledes. Du er på rett vei, og det er viktig at du husker det. Nei, det skjer ikke store endringer over natten, og ja, det er ofte en tøff kamp. Men: Det er verdt det. Tro meg. Det kommer til å komme en dag hvor du kan trene kun fordi det er gøy, du kommer til å slippe den dårlige samvittigheten som hele tiden forfølger deg nå. Det er absolutt realistisk at du skal kunne akseptere kroppen din og utseende ditt. Fortsett som du gjør nå, med å forsøke å gjøre det som er riktig. Og jeg håper du har mennesker rundt deg nå i ferien også, som du kan snakke med når du har det vanskelig eller når det er ting du lurer på. Og du er velkommen til å ringe vår informasjons- og krisetelefon, som i juli er åpen fra klokka 10-14 man-tirs-ons-fre (vanlige åpningstider 9-15 nevnte dager, + mandag kveld kl 18-20), dersom du trenger å snakke med noen eller få svar på noe du lurer på. Ønsker deg masse lykke til videre! Tro på at dette er mulig, for det er det! Varme tanker fra Mona
|
|
